Skjermbruk for barn under to år bør begrenses kraftig, ifølge et nytt rapport fra Skjermbrukutvalget, som ble offentliggjort i dag. Utvalget anbefaler at elever på skolen skal bruke trykte lærebøker i tillegg til skjerm og beskyttes mot skadelig innhold.

Rapporten, som er et resultat av en grundig kartlegging av barn og unges skjermbruk, undersøker hvordan digitalt innhold påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) uttalte at skjermbruk kan ha negative effekter på søvnkvalitet og konsentrasjon, noe som igjen påvirker læringen.

Alvorlige konsekvenser av overdreven skjermbruk

Skjermbrukutvalget påpeker flere alvorlige konsekvenser av overdreven skjermbruk:

- Vansker med å sovne og unnvikende søvnløshet.

- Økt risiko for dårlig psykisk helse på grunn av sosiale medier.

- Redusert konsentrasjon og utfordringer med læring blant unge.

Elever som bruker digitale verktøy, som for eksempel PC, mener at de har positive erfaringer, men noen av dem innrømmer at det kan være distraherende å navigere på nettet. "Det er lett å bli trukket inn på sider der man fristes til å kjøpe ting eller spille spill, men jeg setter pris på å kunne skrive på tastatur, da håndskrift er slitsomt," sier 14-år gamle Åsne Gundersen fra Valnesfjord.

Utvalget anbefaler også at foreldre skal se på skjerminnhold sammen med barn mellom to og fem år, noe som kan fremme psykisk helse og språkutvikling. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har sammen med Nordtun mottatt rapporten og bekreftet at det er nødvendig med en god balanse mellom skjermbruk og fysisk aktivitet i skolen.

Det er viktig å merke seg at det ifølge utvalget ikke finnes bevis for at skjermbruk er fordelaktig for utviklingen av de minste barna, og de anbefaler en drastisk reduksjon av skjermtiden for barn under to år, også i barnehagen.

Skjermbruk bør ikke erstatte lesing, håndskrift eller fysisk aktivitet, ifølge Robert Steen, leder av utvalget. Han påpeker videre at mobilbruk i skolen kan være nyttig, men også problematisk, noe som har ført til at Kunnskapsdepartementet har anbefalt at mobiltelefoner skal være forbudt i klasserommene.

Utdanningsforbundet støtter utvalgets anbefalinger og mener at skjermbruken bør ha et klart pedagogisk formål. Geir Røsvoll, lederen av Utdanningsforbundet, understreker også at det må være reel valgfrihet mellom digitale og trykte læremidler for å maksimere læringseffektiviteten.

I lys av den siste Pisa-undersøkelsen, som viste at norske ungdommer har blitt dårligere i matte og leseferdigheter, har Kunnskapsministeren trukket linjer til økt skjermbruk som en del av problemet. "De digitale vanene våre har endret seg, og dette har helt klart innvirket på elevenes motivasjon og læring," sier Nordtun.

Konklusjon

Hold øye med utviklingen—kan disse tiltakene være svaret på den økende bekymringen rundt barn og skjermbruk?