Det svenske Konjunkturinstitutet (KI) har lansert en dramatisk prognose om Sveriges renteutvikling, som antyder at Riksbanken kan sette ned renten ytterligere, mye mer enn hva som tidligere har vært forventet.

Riksbanken nylig redusert renten for tredje gang i år, og senket den til 3,25 prosent. De har også insistert på at det er en mulighet for betydelige kutt i fremtiden, inkludert såkalte «dobbeltdobbelt»-kutt, noe som er uvanlig og overraskende for markedene. Dette kan endre seg ytterligere i løpet av de to gjenværende møtene i 2023, med muligheten for at renten vil synke til 1,75 prosent i løpet av sommeren 2024.

Dersom KI har rett, kan renten i Norge komme til å ligge mer enn dobbelt så høyt som i Sverige neste år, med prognoser som antyder at Norges Bank ikke vil redusere rentene før tidlig i 2026. Per nå antyder deres beregninger at renten vil stabilisere seg på ca. 3,99 prosent i tredje kvartal av 2025.

En skremmende realitet av prognosene viser at svenskenes rentesetting fortsetter å være betydelig lavere enn det vi forventer i Norge. Med arbeidsledigheten som øker og økonomisk vekst som avtar i Sverige, har eksperter i markedet foreslått at Norges Bank kan være mer motvillige til å følge etter Riksbanken - noe som kan resultere i en enda mer dramatisk renteøkning for Norge.

«Vi er i en situasjon der hvis Sverige har behov for lavere renter, er det et tegn på at vår økonomi sliter,» sier Harald Magnus Andreassen fra Sparebank1 Markets.

KI forutser også en dypere lavkonjunktur innen svensk økonomi enn tidligere antatt, med en forsiktig bedring som forventes først mot slutten av 2024. Imidlertid vil oppgangen trolig ta lengre tid enn vi ser i dag, noe som gir en ildevarslende inngripen for de som håper på rask økonomisk helbredelse.

KI varsler at hvis husholdningene får rom til å bruke mer penger som følge av rentekutt, vil de potensielt kunne spare mer enn de forbruker - noe som kan hindre vekst. I tillegg er det bekymringer om at ny lærdom fra gårsdagens rentehevinger kan ha gjort norske husholdninger mer forsiktige med forbruket.

Svenskerne står nå overfor «monsterkutt», og mange begynner å føle de økonomiske påkjenningene, til og med i form av dagligdagse kjøp som ost. I en tid der bankene kanskje senker rentene, er det helt klart at det vil kreve tid før den økonomiske stabiliteten er fullt ut gjenopprettet i både Sverige og Norge.

Den kommende perioden ser ut til å bli utfordrende, og mange lurer på: Hva skal til for å redde Norges økonomi fra å følge Sveriges truende mønster?