Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen og nåværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum er enige om at Norge må fortsette olje- og gassutvinning for å sikre landets økonomi og energiforsyning.

Vedum, som representerer Senterpartiet, peker på at selv om flere rapporter indikerer at den økonomiske gevinsten av videre oljeleting er begrenset, er det essensielt for Norge å være en stabil energileverandør, spesielt etter den geopolitiske situasjonen forårsaket av krigen i Ukraina. Landet har sett en økt etterspørsel etter norske energikilder, ettersom mange europeiske nasjoner har vært avhengige av russisk gass, nå mer enn noen gang.

"Hvis ikke Norge leverer olje og gass, så er det andre som vil gjøre det. Vår industri og arbeidsplasser avhenger av dette," sier Vedum. Den tidligere finansministeren Johnsen påpeker at olje- og gassproduksjon er viktig ikke bare for økonomien, men også for den norske velferdsstaten.

Oljefondet ble etablert i 1996 med et første innskudd på 1,981 milliarder kroner, og har nå vokst til å være verdt svimlende 18,495 milliarder. Dette viser hvordan inntektene fra oljeformuen har tjent Norge gjennom årene.

Johnsen uttrykker bekymring for at det er en voksende motvilje mot oljeleting i Norge, og han mener at vi ikke kan overse de klimamessige fordelene ved å produsere olje og gass mer bærekraftig enn mange andre land. "Vi klarer å produsere olje med lavere klimagassutslipp enn mange av de landene som produserer olje, og det må vi bygge videre på," sier han.

Bellona-leder Frederic Hauge har imidlertid en annet synspunkt. Han advarer mot en blind tro på oljeindustriens fremtid og kritiserer de politiske lederne for å overse klimakrisen. Hauge påpeker at den nåværende debatten i Norge er helt nødvendig, hvor det undervurderes hvor alvorlig klimautfordringene virkelig er.

"De to lederne står for en grunnleggende fornektelse av det akutte behovet for omstilling. Det er sjokkerende at de mener at klimaendringer ikke skal få konsekvenser for hvordan vi drifter oljevirksomheten," sier Hauge, som fremhever nødvendigheten av å veie økonomisk gevinst opp mot klimaspørsmålene.

Politisk sett har både Johnsen og Vedum opplevd et turbulent landskap fra 90-tallets økonomiske krise til de nåværende utfordringene som følge av pandemien og krigen i Ukraina. Den politiske oppslutningen om partiene har også endret seg drastisk i denne perioden.

Med den svenske regjeringen som en potensiell fremtidig samarbeidspartner for vannkraft og energiomstillinger, er det klart at energimarkedet i Europa er i endring, og Norge må forberede seg på å tilpasse seg dette. Er tiden inne for en ny oljeåra i Norge, eller må vi gå i en annen retning? Det er spørsmål som må diskuteres og vurderes nøye gjennom de kommende årene.