Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har bekreftet at det pågår preparerende samtaler mellom USA og Russland med fokus på en våpenhvile og en potensiell gjenåpning av gasseksporten til Tyskland. Denne utviklingen blir enda mer interessant da sentrale medlemmer av det nye tyske regjeringspartiet CDU foreslår å gjenoppta gassimporten fra Russland.

I et intervju med en statlig russisk TV-kanal understreket Lavrov at det har vært diskusjoner vedrørende den inaktive Nord Stream-ledningen, som ble rammet av sabotage i september 2022. Lavrov sa: «Det vil sannsynligvis bli interessant hvis amerikanerne bruker sin innflytelse overfor Europa for å presse dem til ikke å nekte å bruke russisk gass.» Dette kan tolkes som et tydelig signal om forberedelse til en mulig gjenopning av denne omstridte gassrørlinjen.

Nord Stream-rørledningen, som består av to separate traseer, har historisk vært en viktig kilde til naturgass for europeiske nasjoner. Mens Nord Stream I begynte å operere i 2011, ble Nord Stream II ferdigstilt i 2021, men har aldri vært i drift på grunn av politiske spenninger etter den russiske invasjonen av Ukraina. Før krigen stod russisk gass for 40 prosent av EUs naturgassimport, men denne andelen har krympet dramatisk etter den pågående konflikten.

Ny tysk interesse for russisk gass har skapt splid i EU. Det er nå rapportert at russiske aktører ønsker å gjenåpne forbindelsene gjennom felles investeringer med amerikansk kapital. Den tyske avisen Handelsblatt har meldt om en amerikansk investor som søker om å kjøpe Nord Stream-ledningen. CDU-politikeren Thomas Bareiss har anbefalt å gjenoppta gassimporten, men kun etter at det er etablert en fredsavtale. Dette kan få store konsekvenser for de pågående regjeringsforhandlingene mellom CDU, ledet av Friedrich Merz, og juniorpartner SPD.

Det skal bemerkes at den mest krigerske og antirussiske fraksjonen i den nåværende koalisjonen, Miljøpartiet de Grønne, har vært tydelige på at de ikke ønsker å gjenåpne for gassimport. På den annen side har SPD lange historiske bånd til Russland og vil muligens se på en ny tilnærming i en ny regjering.

Med hensyn til sabotasje av Nord Stream-rørledningen forårsaket av eksplosjoner i 2022, pågår det fortsatt undersøkelser fra tyske, danske og svenske myndigheter uten klar konklusjon. Tyskland har for eksempel etterlyst en ukrainsk statsborger som angivelig kan ha vært involvert. Mangelen på åpenhet rundt disse hendelsene har ført til spekulasjoner om at staten eller stater kan ha vært involvert.

Det vekker oppsikt at tidligere amerikanske ledere, som president Donald Trump, strengt motarbeidet utviklingen av Nord Stream 2. Vil vi nå se en endring i denne dynamikken med nye forhandlinger? Denne gjenåpning av gassrørledningen kunne ha vidtrekkende konsekvenser for energisikkerheten i Europa og vil potensielt kunne påvirke globale energipriser.

Som vi beveger oss videre inn i 2024, er det tydelig at spørsmålet om gassimport fra Russland ikke bare handler om energi, men også om geopolitikk og internasjonale relasjoner. Vil vi se en ny fase i forholdene mellom Russland og Europa? Tidene er utrendy, og vi må følge med på utviklingen.