Den tidligere presidenten Donald Trump har lenge antydet et ønske om å stille til en tredje presidentperiode, noe som strider mot USAs grunnlov. Uttalelsene hans har ofte blitt fremsatt under valgkampmøter eller taler til sine tilhengere.

På søndag bekreftet Trump at han ikke utelukker muligheten for en tredje periode, samtidig som han antydet at det kan finnes metodiske måter å omgå lovgivningen som begrenser presidenter til to perioder. "Jeg spøker ikke," sa Trump under et intervju på NBCs Meet the Press.

Intervjuet ble ansett som det første stedet hvor Trump seriøst vurderte muligheten for en tredje periode, ifølge The New York Times.

"Mange folk vil at jeg skal gjøre det," sa Trump, til tross for at både han selv og Det hvite hus understreket at det er for tidlig å vurdere dette, bare to måneder inn i hans andre periode.

Den amerikanske grunnloven, spesifikt det 22. grunnlovstillegget, fastslår at ingen kan velges til president mer enn to ganger. Men USA-ekspert Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, mener at en tredje Trump-periode ikke er helt utelukket.

"Er det vilje, er det vei. Selv om grunnloven ikke tillater flere enn to perioder, kan det finnes veier rundt dette. Det politiske systemets normer fungerer kun så lenge politikerne respekterer dem," sier Mjelde.

En hypotetisk mulighet er ifølge Mjelde at Det republikanske partiet kan nominere Trump for en tredje periode. "Grunnloven sier ingenting om politiske partier, og dersom partiet bestemmer seg for å omgå regelen, kan vi se en slik nominering," advarer han.

Situasjonen i USA er preget av et svekket demokrati, der normer brytes i stor skala, og professor Mjelde mener derfor at et så ekstremt scenario ikke kan avvises. Kongressrepresentant Andy Ogles fra det republikanske partiet har allerede tatt til orde for et nytt grunnlovstillegg som kan gi Trump muligheten til å stille til en tredje periode, til tross for at slike endringer krever to tredjedeler av stemmene i Kongressen og ratifisering av tre fjerdedeler av delstatene.

Trumps alder vil være 82 år når hans nåværende periode avsluttes i 2029. Han hevder at hans historisk høye popularitet kan åpne dører for en tredje periode. Men ifølge Gallup-dataer har hans maksimal popularitet vært på 47 prosent, mens tidligere presidenter som George W. Bush og George H.W. Bush oppnådde over 90 prosent.

Er det en reell risiko for at Trump prøver å tilrane seg en tredje periode? Norske Hans Høeg, som tidligere var ansatt i den amerikanske politiske makteliten, sier at vi ikke kan utelukke denne muligheten. "Det kan skje, helt klart," sier Høeg.

Trump har også fått kritikk for å forsøke å utvide presidentmakten, der han har trukket i trådene i forhold til domstoler, medier og politiske motstandere, blant annet gjennom en omfattende bruk av presidentordre. Pensjonert dommer Nancy Gertner fra Harvard law anklager Trump for å bruke autoritære metoder for å delegitimere institusjoner og angripe rettssikkerheten i landet.

Mange eksperter er enige i at det finnes en potensiell fare for demokratisk tilbakegang i USA, der Trumps adferd kan speile hendelser sett i Latin-Amerika, som har opplevd hyppige kupp og politisk ustabilitet. Professor Mjelde kaller dette en "latinamerikanisering" av amerikansk politikk, og han advarer om at utviklingen kan føre til alvorlige konsekvenser for den demokratiske prosessen.

Et plutselig skifte i maktbalansen i amerikansk politikk kan føre til en periode med usikkerhet og konflikter, der lovverk og demokratiske normer settes på prøve i takt med presidentens ambisjoner. Dette er en situasjon både politikere og velgere uansett bakgrunn bør ta alvorlig.