Europa ruster opp i slow motion. Det kan ta årtier å ta igjen etterslepet, og også USA er i en vanskelig posisjon.

DATO: 09.11.2024

Dersom Tyskland hadde avfyrt like mange granater mot Russland som Russland gjør mot Ukraina, ville de tyske militære lagrene vært tomme på bare to dager. Vest-Europa står overfor et gigantisk militært etterslep, med en betydelig mangel på soldater, ammunisjon og luftvernsystemer.

Etter at Russland invaderte Ukraina våren 2022, opprettet Tyskland et ekstraordinært forsvarsfond på 100 milliarder euro, omtrent 1200 milliarder norske kroner. Fondet, som i stor grad er basert på lånte penger, skulle brukes til å styrke det tyske forsvaret, med fokus på kostbart militært utstyr som fly, helikoptre og langtrekkende raketter.

Men hva har skjedd med denne ambisjonen? Tyskland, sammen med andre europeiske nasjoner, opplever problemer med å effektivt bruke midlene og raskt iverksette de nødvendige forbedringene. Dette har resultert i en stagnasjon i opprustningsprosessen, og mange eksperter påpeker at den langsomme responsen kan ha alvorlige konsekvenser i en tid der militær kapasitet er kritisk.

I tillegg har vestlige land vært nødt til å håndtere interne politiske utfordringer, som økende offentlige kostnader og motstand mot økte forsvarsutgifter. Mens Ukraina fortsatt forlanger støtte fra sine allierte, ser det ut til at den vestlige forsvarsalliansen er i en kritisk nei-tilstand.

Russlands evne til å opprettholde en jevn strøm av ressurser og våpen til Ukraina setter press på Europeiske nasjoner, som kan bli tvunget til å endre sine strategiske prioriteringer. Det er klart at flere år med militær tilbakeholdenhet har satt Vest-Europa i en vanskelig posisjon, og tiden avverger en rask respons for å sikre først og fremst egen sikkerhet, men også for å støtte Ukraina i deres kamp.