De baltiske og nordiske landene, sammen med Storbritannia, Tyskland, Polen, og Nederland, strammer inn procedurene mot Russlands såkalte «skyggeflåte»: fartøyer fra tredjeland som frakter russisk olje og oljeprodukter. Dette tiltaket har blitt ansett som essensielt for å begrense Russlands muligheter til å omgå internasjonale sanksjoner.

Flemming Splidsboel, seniorforsker ved Dansk institutt for internasjonale studier, mener Russland vil reagere kraftig. I et intervju med avisen Berlingske påpeker han at russerne sannsynligvis vil utforske alle muligheter og være kreative i sitt forsøk på å unngå de nye tiltakene.

Splidsboel har også uttalt at det ikke er usannsynlig at russiske marinefartøy vil eskortere oljetankere, eller at væpnede vakter vil bli til stede om bord. Han mener også at Russland kan finne på å iverksette gjengjeldelsesaksjoner som vil ramme den internasjonale handelsflåten.

Enormt viktig for russisk økonomi

Ifølge Splidsboel vil disse tiltakene angripe kjernen av den russiske økonomien. Oljeinntektene er av avgjørende betydning for Russland, noe som innebærer at en kraftig reaksjon kan forventes.

Danske medier som DR og Danwatch har nevnt problemene knyttet til skyggeflåten, som inkluderer gamle og slitne fartøyer, samt spørsmål om ukjent eierskap og forsikring. Disse skipene benyttes for å omgå de internasjonale sanksjonene mot Russland.

Norges Rederiforbund har reagert positivt på nyheten om innstrammingene. Rederiforbundets rådgiver, Line Falkenberg Ollestad, uttaler at de støtter strenge sanksjoner mot Russland. Hun uttrykker bekymring for de internasjonale reglene og lover som kan bli tilsidesatt av skyggeflåten, særlig i lys av mulige ulykker som kan involvere disse fartøyene.

Tiltakene ble annonsert under toppmøtet i Joint Expeditionary Force (JEF) i Tallinn, Estland, hvor deltakerlandene enstemmig ble enige om skjerpet overvåkning og kontroll av fartøyene. De nye tiltakene innebærer at relevante bevis på forsikring skal kreves fra mistenkte fartøy når de passerer kritiske farvann som Den engelske kanal, Storebæltsstredet, Øresund, og Finskebukta.

Kollektive tiltak på vei

Statsminister Jonas Gahr Støre bekrefter at Norge står bak JEFs fellesuttalelse, og han fremhever viktigheten av internasjonalt samarbeid for å håndtere både russisk sanksjonsomgåelse og miljømessige utfordringer til sjøs. «Vi er fast bestemt på å holde disse skyggeflåte-fartøyene og deres oppdragsgivere ansvarlige for støtten de gir til Russlands krig mot Ukraina», uttaler Støre.

Den kommende tiden kan vise seg kritisk, og både analytikere og myndigheter følger utviklingen nøye. Det er usikkert hvordan Russland vil reagere på disse tiltakene, men historikken viser at de ikke vil nøle med å forsvare sine interesser. Kan dette bli utløseren for en ny runde med internasjonale spenninger?