Ny forskning avslører en overraskende kobling mellom tarmhelsen og Parkinsons sykdom, som har gjort forskere oppmerksomme på sammenhengen mellom fordøyelsessystemet og denne alvorlige nervesykdommen.

Parkinsons sykdom rammer mellom 8.000 og 12.000 nordmenn og fører til gradvis forringelse av bevegelse og tale. Nyeste studie publisert i JAMA Network Open, har undersøkt sammenhengen mellom tarmproblemer og risikoen for å utvikle Parkinsons.

"Det er et tema som har fått økt oppmerksomhet de siste årene," sier Lasse Pihlstrøm, overlege ved Nevrologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus.

Forskerne analyserte data fra 9.350 personer uten tidligere Parkinson-historikk. Resultatene viser at personer med slimhinneskader i tarmen har en 76 prosent høyere risiko for å utvikle sykdommen senere i livet.

"Selv om vi har sett tilsvarende resultater før, gir denne studien mer detaljert innsikt i disse assosiasjonene," forklarer Pihlstrøm.

Pasientene ble undersøkt med gastroskopi for å vurdere tilstanden til tarmens slimhinne. Deretter delte forskerne dem inn i to grupper: de med slimhinneskader og de uten.

Selv om studien er omfattende, påpeker Pihlstrøm at den har svakheter. Resultatene er basert på data fra flere år tilbake, og det er viktig å merke seg at en assosiasjon ikke nødvendigvis betyr årsakssammenheng.

Tidligere undersøkelser har også vist at Parkinsons sykdom kan påvirke tarmens funksjon, og i noen tilfeller kan det være tidlige tegn på Parkinson som forårsaker tarmproblemer, ettersom sykdomsprosessen kan starte mange år før symptomer blir synlige.

Jocelyn J. Chang, hovedforfatter av studien, forteller at det finnes to forskjellige teorier om hvordan Parkinsons utvikler seg: den tradisjonelle teorien som sier at den starter i hjernen, og en ny teori som antyder at den kan starte i tarmen. "Vi har oppdaget at det kan være to populasjoner som utvikler Parkinson. Noen opplever symptomene ovenfra og ned, mens andre begynner med tarmrelaterte symptomer," sier Chang.

Tidlige symptomer på Parkinson kan ofte være usynlige og ikke-motoriske, inkludert: svekket luktesans, forstoppelse, søvnforstyrrelser og depressive symptomer. Det kan ta flere år før motoriske symptomer, som skjelving og bevegelsesproblemer, viser seg.

Chang advarer også om at tarmproblemer ikke nødvendigvis innebærer en fremtidig diagnose av Parkinson. Selv om forstoppelse kan være et tydelig symptom, er det mye mer vanlig og påvirker mange uten at de utvikler sykdommen.

For tiden jobber forskere med å identifisere biomarkører som kan indikere hvilke personer med tarmproblemer som kan ha høy risiko for å utvikle Parkinson.

Så, hva kan folk gjøre for å redusere risikoen for Parkinsons sykdom? Pihlstrøm påpeker at vi har begrenset kunnskap om dette nå, men fremtidig forskning kan vise hvordan livsstil og kosthold kan spille en rolle i forebyggingen av sykdommen. For mer informasjon om Parkinsons sykdom og hvordan man kan forvalte helsen bedre, se på ressurser fra Norges Parkinsonforbund og annen relevant medisinsk litteratur.