Helse

Revolusjonerende Mutasjoner: Olaparib Gir Håp for Brystkreftpasienter

2024-12-17

Forfatter: Sofie

Nyere data fra den banebrytende fase 3-studien OlympiA, som ble presentert på San Antonio Breast Cancer Symposium (SABCS) i Texas, gir nytt håp til pasienter med brystkreft. Studiene fokuserer spesielt på pasienter med høy risiko, BCRAmutert, HER2-negativ tidlig brystkreft, og resultatene er slett ikke småfunn.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, med over 3200 nye tilfeller hvert år. Ifølge internasjonale studier finnes det BRCA-mutasjoner hos omtrent 5-10 prosent av brystkreftpasienter. Dette gir et sterkt argument for at BRCA-testing bør bli rutine ved diagnose.

Judy E. Garber, leder for kreftgenetikk og forebygging ved Dana-Farber Cancer Institute og en av de ledende forskerne i studien, fremhever at effekten av olaparib er tydelig. Hun sier: – Langtidsdata fra OlympiA viser at adjuvant behandling med olaparib i ett år gir en klinisk signifikant overlevelsesfordel for pasienter med kimbane BRCA-mutert, HER2-negativ tidlig brystkreft, selv seks år etter behandling.

I tillegg understreker hun at fordelene gjelder alle undergrupper, og at sikkerhets- og graviditetsdataene er betryggende, spesielt for denne yngste pasientgruppen. Garber anbefaler tidlig BRCA-testing for å sikre at så mange som mulig av de kvalifiserte pasientene får tidlig tilgang til denne livredderbehandlingen.

Studien nådde sitt primære endepunkt, invasiv sykdomsfri overlevelse (IDFS), ved den første interimanalysen i mars 2020, og det sekundære endepunktet, forbedret totaloverlevelse (OS), ble bekreftet i juli 2021. Forskerne har fulgt pasientene i median 6,1 år, med noen som har blitt fulgt i opptil 9,6 år.

Resultatene er imponerende: Den invasive sykdomsfrie overlevelsesraten (IDFS) var 79,6 prosent for pasienter som mottok olaparib, sammenlignet med 70,3 prosent for placebo-gruppen. Dette tilsvarer en risikoreduksjon for tilbakefall på hele 35 prosent (hazard ratio 0,65).

Når det gjelder totaloverlevelse (OS), var 87,5 prosent av pasientene som fikk olaparib fortsatt i live etter seks år, mot 83,2 prosent i placebo-gruppen. Dette representerer en 28 prosent redusert risiko for død (hazard ratio 0,72).

Sikkerheten og toleransen for olaparib bekrefter tidligere kjente sikkerhetsprofiler, med ingen nye sikkerhetssignaler rapportert selv etter lengre oppfølging. Ingen tegn på økt risiko for myelodysplastisk syndrom eller akutt myeloid leukemi ble observert.

Det magistrale med denne historien er at olaparib allerede er godkjent i EU for behandling av gBRCAm, HER2-negativ høy-risiko tidlig, lokalt avansert eller metastatisk brystkreft. Denne nyvinningen i behandling gir i høyeste grad håp til tusenvis av kvinner over hele verden.