Norske myndigheter har besluttet å innføre innstramninger i asylordningen for ukrainere, et tiltak som berører flyktninger fra områder i Ukraina som Lviv, Volyn, Zakarpatska, Ivano Frankivsk, Ternopil og Rivne. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) opplyste at endringene trådte i kraft umiddelbart, og at de som ankommer fra disse områdene nå vil få sin asylsøknad behandlet etter vanlige regler, i stedet for under den kollektive beskyttelsen som tidligere har vært gjeldende.

Dette betyr at mange ukrainske flyktningers søknader kan bli avslått, noe som har skapt stor debatt. Mehl har meldt om en økning i antall ankomster fra Ukraina de siste månedene, og at det nå er en større andel menn blant flyktningene, inkludert mange i stridsdyktig alder.

Ifølge UDI er det registrert 75.728 ukrainske flyktninger med gyldig opphold i Norge, av totalt 84.000 søknader om kollektiv beskyttelse sendt siden krigens start. Nær 82.000 av disse har fått innvilget beskyttelsen.

Mehl understreker betydningen av at asylpolitikken må være kontrollert og bærekraftig, og at Norge må sammenlikne seg med andre nordiske land for å sikre en fornuftig innvandring.

Politisk reaksjon har ikke latt vente på seg. Venstre-leder Guri Melby uttrykker sjokk over innstramningene, og sier det er uetisk å sende flyktninger tilbake til farlige områder under brennbar situasjon i Ukraina. "Det kan ikke være trygt å vurdere noen deler av Ukraina som sikre nå som krigen raste videre," argumenterer Melby.

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne er enig og påpeker at ingen steder i Ukraine kan defineres som trygge. Han mener at Norge bør fortsette å ta imot flyktninger fra hele landet.

På den andre siden av det politiske spekteret uttrykker Høyre forståelse for regjeringens tiltak, og understreker at det må finnes en balanse mellom å hjelpe Ukraina og å kunne integrere flyktningene i samfunnet. Frp er også enige i innstramningene og argumenterer for at det er nødvendig å prioritering i lys av den mulige eskaleringen av konflikten.

Norge står fortsatt som det mest mottakende landet i Norden når det gjelder ukrainske flyktninger, med tall som viser 36.000 i Danmark, 32.000 i Sverige og 67.000 i Finland. Rekordmange har ankommet så langt i år, hvilket fører til press på norske kommuner og helsevesen.

I en tid hvor situasjonen i Ukraina er usikker, er det avgjørende at integreringen av flyktningene skjer på en kontrollert måte, advarer arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. Mangel på boliger og ressurser skaper utfordringer for kommunene som allerede er under press. Det er essensielt at regjeringen og det norske folk står sammen for å møte disse utfordringene, samtidig som vi opprettholder vår forpliktelse til å hjelpe de som trenger det mest.