I en overraskende vending har USA og Ukraina blitt enige om en 30-dagers våpenhvile, men Russland, ledet av president Vladimir Putin, har ikke ennå sluttet seg til denne avtalen. Kilder rapporterer at Kreml har fremlagt egne krav for å kunne godta våpenhvilen. Ifølge uttalelser fra Kreml, er Putins samtaler med Donald Trump, den tidligere presidenten i USA, en del av den pågående dialogen.

Eksperter har uttrykt skepsis mot Putins forhandlingsstrategi. Med en manipulerende og taktisk holdning anses han som en formidabel motstander ved forhandlingsbordet. Faktisk har Kreml nylig påstått at Russland nå har gjenvunnet kontrollen over Kursk-regionen, en påstand som Ukraina avviser, og hevder at deres styrker ikke er omringet.

Det har bare gått to uker siden Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde et hastemøte i Det hvite hus, hvor den tense atmosfæren førte til høylytte kranglinger. Trump anklaget Zelenskyj for å være uforberedt på fred og risikere en større krig. Han uttalte: "Jeg er midt i det, jeg støtter både Ukraina og Russland."

Trumps beslutning om å stanse militærhjelpen til Ukraina skapte oppstandelse, men kommet noen dager senere, har diplomatene fra Ukraina og USA hatt mer produktive samtaler i Saudi-Arabia, hvor de ble enige om en ny 30-dagers våpenhvile og gjenoppretting av militærhjelpen fra USA.

Putin har ikke avvist forslagene om våpenhvile, men har vært klar på at en varig fredsavtale må oppnås. Han stilte spørsmål ved hvorfor Ukraina ønsker en våpenhvile. "Handler det om å få tid til å mobilisere flere soldater eller for å sikre flere våpenleveranser?" spurte Putin. Kreml er også i prosessen med å legge til rette for en telefonsamtale mellom Putin og Trump, noe som kan ha stor betydning for fremtidige forhandlinger.

Eksperter som Aage Storm Borchgrevink, seniorrådgiver i Helsingforskomiteen, ligger i forkant av dette. Han mener at Putin vil komme til forhandlingene med en omfattende sjekkliste av krav, og vil se hva han kan oppnå. Dette inkluderer krav om at Ukraina ikke skal bli medlem av NATO, at utenlandske styrker må forlate landet, og anerkjennelse av at Krim-halvøya tilhører Russland.

Julie Wilhelmsen, Russland-forsker ved NUPI, bemerker at Putins forhandlingstil vil være preget av hans fortid i KGB, hvor han lærte kunsten å manipulere.

Samtidig er det et komplisert forhold mellom Trump og Putin, ettersom Trump sjelden kritiserer Putin offentlig. Borchgrevink påpeker at Trump har unngått å kalle Putin en diktator, til tross for at han har kritisert andre ledere.

Det er også viktig å merke seg situasjonen i Kursk-regionen, som har blitt et sentralt tema i forhandlingene. Russland sies å ha gjenvunnet 90 prosent av området, som Ukraina anser som en strategi for å vinne forhandlingene.

Zelenskyj har allerede anklaget Putin for å undergrave de diplomatiske prosessene, og ifølge rapporter fra både den ukrainske militæren og lokale medier, er situasjonen fortsatt meget spent.

Trump appellerte nylig til Putin om å "spare livene deres" og unngå en massakre, mens Putin svarte med å love respekt for de som velger å overgi seg, men truet også med «metodisk ødeleggelse» av de ukrainske styrkene som ikke gjør det.

I en tid hvor verdensfreden henger i en tynn tråd, er alle øyne rettet mot forhandlingene. Vil Putin gå med på en avtale, eller vil han fortsette å mane til konflikt?