Professor Glenn Diesen, som er tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge (USN), har skapt store kontroverser med sine uttalelser på den russiske statskanalen RT, tidligere kjent som Russia Today. Han har fått kritikk for sitt samarbeid med en kanal som har blitt beskyldt for å spre desinformasjon og har blitt bannlyst av både EU og Facebook. Generalsekretær Berit Lindeman i Helsingforskomiteen har gått hardt ut mot Diesens retorikk og mener han bidrar til å spre russisk propaganda.

I et innlegg på bloggen sin og senere i RT, påsto Diesen at Helsingforskomiteen er finansiert av den amerikanske regjeringen og involvert i ett slags CIA-oppdrag for å undergrave sivilsamfunnet i ulike land. Dette har fått Helsingforskomiteen til å sende et brev til USNs ledelse, hvor de uttrykker bekymring over at universitetet legitimerer hans påstander.

Lindeman poengterer at skadene fra DIsens påstander kan være farlige for aktivister, spesielt i land som Russland og Belarus, hvor ytringsfrihet er sterkt begrenset. Hun sier også at retorikken fra Diesen gir myndighetene i disse landene verktøy for å straffe dissidenter ved å stemple dem som utenlandske agenter.

Diesen svarer på kritikken ved å hevde at han ikke angriper sivilsamfunnet, men heller kritiserer NGO-er som utvanner demokratisk engasjement. Han påstår også at USN bør være bekymret for hvordan deres institusjon blir assosiert med det han beskriver som en kampanje for å kvele akademisk frihet.

Den pågående debatten tar en dyster vending når Diesen sammenligner Helsingforskomiteen med de paramilitære «brunskjortene» fra nazitiden, som var kjent for vold og undertrykkelse. Denne parallellen har provosert mange og ført til økte anklager fra begge sider i striden.

Diesen insisterer på viktigheten av å forstå forskjellige perspektiver, spesielt i diplomatisk og akademisk debatt. Han mener at det er nødvendig å delta i mediediskusjoner globalt for å motvirke ensidig fortolkning, og at RT er en plattform som kan bidra til dette.

USNs rektor, Pia Bing-Jonsson, har uttalt at universitetet må verne om ytringsfriheten og at hver akademiker har rett til å uttrykke sine meninger, selv om de er kontroversielle. Hun understreker at det er opp til akademiske institusjoner å svare faglig på kritikk, fremfor å prøve å sensurere meninger.

Helsingforskomiteen fortsetter å stå fast på sitt syn, og Lindeman avslutter med å si at uansett hva Diesen kaller dem, er de mer opptatt av å beskytte sivilsamfunnet og de rettighetene som har blitt kjempet for i mange år.