I en tid preget av ødeleggende skogbranner i Los Angeles, er det oppstått en heftig debatt rundt bruken av private brannmannskaper, som tilsynelatende favoriserer de rike i krisesituasjoner. Mens offentlig ansatte brannmenn kjemper mot flammene, melder Californiske medier om at velstående huseiere, inkludert kjendiser som Kim Kardashian, har ansatt private brannmenn for å beskytte sine eiendommer.

Kardashians imponerende villa, som er verdt rundt 50 millioner dollar, fikk livredning fra private brannmannskaper som ble hyret inn under de pågående skogbrannene. Historien har vekket stor oppmerksomhet, spesielt når hun hevder at både det offentlige brannvesenet, CalFire, og innsatte som arbeider som brannmenn, var avgjørende for å redde hjemmet hennes.

Debatten handler i stor grad om de etiske implikasjonene av å ansette private brannmenn. Kritikerne peker på at denne praksisen forsterker klasseforskjeller, da de med høy inntekt kan beskytte sine eiendommer mens andre må stole på offentlige tjenester som er under stort press. Det rapporteres at det kan koste mellom 3.000 og 10.000 dollar per dag, noe som er en lignende sum i norske kroner (34.000 til 114.000 NOK).

Situasjonen er dramatisk; de nåværende skogbrannene har så langt kostet minst 25 menneskeliv og forårsaket enorm ødeleggelse i byområder som Malibu og Santa Monica, hvor eiendommer lett kan være verdt flere titalls millioner kroner. Ifølge AccuWeather er gjennomsnittlig boligverdi i disse områdene rundt 22 millioner kroner.

Forsikringsgigantene AIG og Chubb er blant de som tilbyr private brannvernstjenester, noe som avspeiler et voksende marked for denne typen beskyttelse. David Torgerson, direktør i Wildfire Defense Systems, bemerker at de har gjennomført 550 skogbrannresponser de siste årene, med en betydelig økning av tjenester henvendt til private forsikringsselskaper.

Det er på sin plass å stille spørsmål ved om det er riktig å ansette private brannmannskaper. Historikeren Benjamin Carp ved Brooklyn College uttrykker bekymring for et system der eliten har tilgang til bedre beskyttelse, noe som kan underminere fellesskapsfølelsen og det demokratiske idealet.

Samtidig forsvarer Torgerson det private brannvesenet, og understreker at flertallet av brannmannskaper som jobber privat også støtter offentlige ressurser. Det er en komplisert diskusjon, med påstander om at 40 prosent av alle ressurser mot skogbranner nå er private, noe som får mange til å frykte for fremtiden til offentlige brannvesen.

Med en dramatisk økning i brannene og en stadig mer presset offentlig sektor, er det på høy tid å diskutere hvordan vi kan opprettholde et rettferdig system som sikrer beskyttelse for alle, uavhengig av inntekt. Spørsmålet er, vil det noen gang bli en enighet om det man virkelig trenger i en nødssituasjon?