Bare fire dager etter lanseringen av Postens julefrimerker, kunne de raskt observere at responsen ikke var akkurat hva de hadde håpet. Dette er Posten, som har lansert årets julefrimerker med motiver av en hundevalp iført nisselue på akebrett og en smilende snømann på ski. I utgangspunktet uskyldige og muntre motiver, men det som virkelig fanget oppmerksomheten var det som ble beskrevet som en «pregløshet» i designene. Frimerkene, skapt ved hjelp av kunstig intelligens og basert på tegninger fra to sjetteklasser ved Drøbak skole, skapte raskt kontrovers.

Det er interessant å merke seg hvordan kunstnerisk uttrykk kan bli påvirket av teknologi. Tradisjonelt ser vi barnas kunstverk som fulle av liv, karakter og noe ufullkommenhet. Den enkle, barnslige stilen utfyller ofte en uskyldig fantasi og kreativitet. Når kunstig intelligens tar over og skaper glatte, polerte bilder, blir det en utvanning av dette autentiske uttrykket. Resultatet fra barna ble urovekkende likt det vi ser fra erfarne profesjonelle illustratører. Dette reiser spørsmålet: hva er egentlig verdien av barnas kreativitet når verktøyene de bruker kan forvandle deres ideer til noe som føles helt annerledes?

Det ble raskt uttalt av rektor ved Drøbak skole at elevene fant oppdraget med KI utrolig morsomt. Det er ingen tvil om at barn er fascinert av teknologi og det kreative potensialet, men er dette til syvende og sist det vi ønsker? Barnas kunst, med all sin naivitet og rustiske sjarm, kan kanskje gi oss mer glede enn et frimerke perfekt konstruert av en algoritme.

Reaksjonen fra norske illustratører var umiddelbar. 24 illustratører gikk sammen for å skrive et åpent brev til Posten, uttrykkende bekymring for at bruken av KI på denne måten undervurderer betydningen av menneskelig kreativitet. I kunstverdenen er KI allerede en del av verktøykassen, men mange ser på det som trussel og en mulig tvilsom fremtid for kreative yrker.

En av hovedbekymringene var også de etiske implikasjonene av å bruke en teknologi som har lært sine metoder fra materiale tilgjengelig på internett, noe som reiser spørsmål om opphavsrett og anerkjennelse av kunstnerne hvis arbeid har blitt brukt i prosessen. I en tid hvor vilkårene for kreatørene er under press av digitalisering og teknologi, kan det virke lite strategisk for Posten å dra nytte av verktøy som truer med å marginalisere nettopp disse yrkene.

Posten har alltid vært en bærer av tradisjon og tillit. I generasjoner har de levert post til de mest utilgjengelige steder, men i vår moderne tid står de overfor nye utfordringer og forventninger. Kanskje de trodde at de kunne generere en debatt ved å utfordre det etablerte, men hvilken debatt ønsker de egentlig å starte? Istedenfor å samle begeistrende tilbakemeldinger, endte de opp med å blåse liv i en diskusjon hvor mange står på skrapen.

Én ting er sikkert: På tross av ambisjonene om å være nyskapende, har Posten skapt en situasjon hvor de moderne utfordringene ved KI og kreativitet står i sentrum. Ja, de skapte oppmerksomhet, men de mest sammenfalte stemmene i denne debatten er de som føler seg truet av fremtiden de prøver å navigere.