Portretterer Norges mest dekorerte mann: Én egenskap måtte han kvitte seg med

Denne uken er det endelig premiere på den etterlengtede krigsfilmen om motstandsmannen Gunnar «Kjakan» Sønsteby.

Å spille den norske motstandshelten er ingen liten oppgave, men 24 år gamle Sjur Vatne Brean har tatt på seg den krevende rollen som å portrettere Norges mest dekorerte borger.

Men hvor mye vet vi egentlig om Norges mest dekorerte mann? Og hvor lik er Sønsteby hovedrolleinnehaveren selv?

Stort press

Da Nettavisen møtte Brean dager før filmen «Nr. 24» skal fylle landets kinosaler, er det en meget blid og fornøyd 24-åring som tropper opp. Han har nettopp gjennomført en rekke førepremierer, inkludert i Sønstebys hjemby, Rjukan, hvor to av de tre døtrene hans så filmen for første gang.

– De syns det er en riktig portrettering av Gunnar. Så jeg sier meg fornøyd. Det betyr jo alt at de er fornøyde, sier Brean med et bredt smil.

Selv om Brean og filmen allerede har fått glimrende kritikk fra anmeldere, innrømmer Brean at det å spille Sønsteby har vært en intens opplevelse. Han følte et enormt press for å gjøre rollen rettferdighet.

– Det føles nesten surrealistisk. Én ting er å spille i en så stor film, og å se ansiktet sitt overalt – det er ganske intenst, sier han og fortsetter:

– Men så er det også det at jeg spiller Gunnar Sønsteby, som er en mann mange ser opp til, sier Brean.

Sønsteby er blitt dekorert med nesten alle utmerkelser en borger kan få, men det har også vært delte meninger om flere av hans meritter. Mye av hans arbeid under krigen ble utført i skjul, og en del informasjon er fortsatt uklart selv i dag.

Stilte alltid forberedt

Etter å ha viet et halvt år til å leve seg inn i Sønstebys liv, skildrer Brean ham med ord som pragmatisk, ordentlig og rettferdig. Han forteller at han føler på ansvaret for å portrettere Sønsteby korrekt.

– Jeg tror han hadde mer varme i seg enn det man kanskje får inntrykk av ved å lese historien hans. Samtidig var han veldig kald og hadde god orden på ting. Han stilte alltid forberedt.

Brean innrømmer også at det å leve seg inn i Sønstebys liv har vært en utfordring, ettersom de to mennene har svært forskjellige personligheter. Selv beskriver han seg som nevrotisk, og han merker tydelig et skille når han spiller en av Norges mest kjente personer for sin evne til å holde hodet kaldt.

Fra nevrotisk til motstandshelt

Til tross for ulikhetene finner Brean inspirasjon i Sønstebys styrke og rettferdighetssans. Han bemerker at han er på samme alder som Sønsteby var under okkupasjonen og at han har lært mye om seg selv:

– Jeg har måttet lære meg å finne roen når jeg spiller Gunnar, og dempe den nevrotiske Sjur. Det har nesten blitt et hjelpemiddel i stressende situasjoner å tenke, «Hva hadde Gunnar gjort?» ler han.

Brean ser filmen som en måte å formidle de menneskelige historiene bak krigens tall og overskrifter, og mener den er spesielt viktig i dagens samfunn der krig og konflikter fortsatt preger nyhetsbildet.

Ulike fremstillinger

Da krigsfilmen «Max Manus» ble utgitt i 2008, oppsto det stor interesse for krigstematikk i Norge, og «Nr. 24» er produsert av samme produsent som «Max Manus». Forskjellen mellom de to filmene ligger i hvordan motstandsmennene fremstilles.

Mens Max Manus fremstår som en helt i sin film, stilles det flere spørsmål ved noen av Sønstebys aksjoner i «Nr. 24». Brean understreker at Sønsteby selv ikke likte å bli kalt en krigshelt, noe som gjør ham til en ekstraordinær person.

Aksel Hennie ble kjent som ansiktet til Max Manus, og nå er Brean klar over at han kan bli husket som motstandshelten «Kjakan».

– Hvis jeg først skal bli fjeset for noen, så er det Gunnar Sønsteby. Det er jo veldig stas, men det er ingen som kan være Gunnar Sønsteby, bortsett fra Gunnar Sønsteby, ler han.