Eirik Wærness fra Equinor kom tidligere i desember med utsagn på NRKs Helgemorgen som tydeliggjorde EUs behov for en grundigere forståelse av sitt gassforbruk.

Innslaget fokuserte på vestlige sanksjoner mot Russland, og diskuterte EUs avhengighet av gassimport. Etter at Russland invaderte Ukraina i 2022, ble det innledet en energikrig hvor Russland reduserte gassleveransene til Europa. Mangel på russisk gass har blitt delvis kompensert med økt eksport fra Norge og USA, samtidig som EU har redusert sitt totale gassforbruk.

Wærness bemerket: "EUs gassetterspørsel har gått ned, og vi har vært heldige med milde vintre." Men denne nedgangen skyldes ikke flaks alene; den skyldes også godt planlagt og gjennomført klimapolitikk i EU. Denne politikken, som har som mål å redusere CO2-utslipp og begrense bruken av fossil energi, er den primære årsaken til at etterspørselen etter gass i Europa faller.

Gassbruket har falt med hele 25 prosent

EU har satt høye mål for å eliminere kull og gass, noe som har blitt mer presserende enn noen gang. Ifølge ACER, EUs byrå for energisamarbeid, har etterspørselen etter gass i kraftproduksjon, husholdninger og industri forblitt betydelig lavere enn før energikrisen. Fallet i etterspørselen etter gass fra 2021 til nå er dokumentert å være mer enn 25 prosent.

Inn i 2024 viser trenden en stabil gassetterspørsel i husholdningene, mens gassforbruket til industri har sett en liten økning. Imidlertid avveier denne økningen mot en nedgang i gassforbruket til kraftproduksjon. Økt produksjon av fornybar energi har gjort det vanskeligere for gass- og kullkraftverkene å operere lønnsomt.

Tallene for EUs kraftproduksjon for 2024 blir tilgjengelige snart, men tallene for 2023 indikerer tydelige trender. Ifølge rapporten European Electricity Review 2024 fra Ember, falt EUs kullkraftproduksjon med 26 prosent til sitt laveste nivå noen gang, og gasskraftproduksjonen falt med 15 prosent. Samtidig har vind- og solenergi opplevd en rekordgenerasjon, der vindproduksjonen nå overgår gassproduksjonen.

Strukturelle endringer i EU

I Norge hersker det en oppfatning om at det er avgjørende å fortsette å investere i gassleting, ettersom Europa fortsatt er avhengig. Men det er også nødvendig å diskutere de strukturelle endringene EU gjennomgår for å redusere gassforbruket. Den ambisiøse klimapakken «Fit for 55» har som mål å kutte EUs utslipp med 55 prosent innen 2030, og den påvirker alle sektorer som er avhengige av gass.

Tiltakene omfatter alt fra raskere behandling av vind- og solprosjekter til strengere energibesparingslover i bygninger. Småskala solkraftanlegg vokser i popularitet, noe som gir enkeltpersoner mulighet til å bidra til en grønnere energifremtid. EUs strategi inkluderer også fremme av geotermisk energi og utviklingen av små modulære atomkraftverk.

Det er viktig å merke seg at EU planlegger å avslutte langsiktige gasskontrakter etter 2049, for å unngå at disse kontraktene hindrer utviklingen av fornybar energi.

Oppsummering

Milde vintre har uten tvil bidratt til EUs evne til å håndtere energikrisen, men det er den målrettede og systematiske klimapolitikken som virkelig gjør en forskjell. Mens Norge kan stå overfor utfordringer ved å satse på gass, er det klart at EUs langsiktige strategier er på vei til å radikalt kutte gassbehovet fra vår største kunde. Eirik Wærness’ observasjoner gir oss et glimt av fremtiden – der fornybar energi reignerer.