– Jeg skulle gjerne sett at det var denne typen ressurser i alle slike saker. Det er de vanskeligste vi jobber med, sier Erik Håland, leder for Vold- og sedelighetsavsnittet hos politiet i Stavanger. Han har ansvaret for de såkalte 282-sakene som omhandler mishandling i nære relasjoner. Ingebrigtsen-saken har vært etterforsket i Sandnes, nabobyen i samme politidistrikt. Håland får støtte fra flere hold i saken.

282-sakene skal ifølge Riksadvokaten prioriteres av politiet, men det er ikke alltid lett for dem som jobber med dem. – Det er veldig lang liggetid på disse sakene. Bare i Stavanger har vi 60 aktivt liggende saker, og ressursene er altfor knappe, sier Håland.

Det finnes imidlertid ett unntak: Ingebrigtsen-saken. Denne saken fikk enorm medieoppmerksomhet etter at sønnen Jakob og brødrene hans fortalte om mishandling i en kronikk i VG i oktober 2023. Som et resultat av dette ble Gjert Ingebrigtsen tiltalt for mishandling av både Jakob og datteren sin.

Tiltalen for mishandling av datteren kom i april 2024, etter et halvt års etterforskning, mens en tilleggstiltale for mishandling av Jakob ble kunngjort i november. Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld, og Hans forsvarer har indikert at de vil ta opp politiets håndtering av saken i retten.

For politiet i Sandnes har etterforskningsressursene blitt prioritert for denne saken, inkludert assistance fra Felles enhet for etterretning og etterforskning, noe som ikke er vanlig for 282-saker. Totalt var ti politifolk involvert i avhørene, med flere andre som jobbet med etterforskningsledelse.

Reaksjonene på ressursbruken har vært delte. Erik Håland uttaler at han tar for gitt at alvorligheten i saken har påvirket tildelingen av ressurser, men Politiets Fellesforbund har mottatt bekymringer fra medlemmer som stiller spørsmål ved prioriteringen av Ingebrigtsen-saken, spesielt grunnet medieoppmerksomheten.

Fagforeningsleder Per Anders Røsjorde peker på at ressurssituasjonen i Sør-Vest politidistrikt er utfordrende. Han hevder at alle saker bør ha lik rettssikkerhet, uavhengig av medieprofilering. Det har også vært rapportert om bekymringer angående manglende ressurser for å opprettholde dagens standard i politiets arbeid med mishandlingssaker.

Ifølge en rapport fra Statsadvokatene i Rogaland, er oppklaringsprosenten for 282-saker bekymringsfullt lav, med kun 20 prosent oppklaring. Politiet påpeker at Ingebrigtsen-saken ble behandlet raskere enn vanlig, men kritikken rundt ressursfordeling og etterforskningstaktikk står fortsatt sterk.

Samtidig har mishandlingssaker for øvrig sett en økning i antall saker i 2024, med over 270 opprettede straffesaker etter anmeldelser om mishandling i nære relasjoner. Advokat Inger Marie Sunde mener Ingebrigtsen-saken skiller seg ut nettopp på grunn av den raske behandlingen, som mange andre ofre sjelden opplever. Den generelle opplevelsen er at ofre ofte er redde for å kontakte politiet, og saker blir ofte liggende ubehandlet i lang tid.

I en tid med økte forventninger til norsk politi og ressurser, er det derfor avgjørende at alle skal få lik behandling, uavhengig av hvordan saken blir oppfattet i media.