Lillehammer: En skam for idrettsbyen

Det er tydelig at Lillehammer, kjent som en "idrettsby", har mye å lære når det kommer til fasilitetene for sommeridrettene. Tilbake i 1988, da byen fikk vinter-OL, var anleggene på Stampesletta både funksjonelle og innbydende. Nå er det derimot en annen historie.

Tidligere hadde Stampesletta gode garderober, en koselig kafé og en tribune med trebenker hvor folk kunne nyte både fotball og is. Men da de storslåtte OL-anleggene kom, ble de enklere fasilitetene glemt og skrevet ut av historien.

Dårlige forhold for lokale lag

Det er en skam at selv klubber fra små steder har bedre forhold enn Lillehammer Fotballklubb. Et sitat fra klubbens medlemmer oppsummerer det godt: "Uansett hvem vi spiller mot, så har de bedre fasiliteter enn oss." Er det virkelig slik det skal være?

For et par år siden ble kampene ved LFK flyttet til den nederste banen, simpelthen fordi det var bedre kunstgress der. En dommer rapporterte at lagene brukte 11 av de 15 minuttene i pausen bare på å gå til garderobene, som ligger i en annen bygning.

Grusomme fasiliteter

En annen hendelse fra klubbens hverdag skjedde da den daværende daglige lederen gikk rett inn på toalettet etter jobb – for hun oppdaget at det ikke fantes toaletter i bygningen. Heldigvis har dette nå blitt ordnet, men det har tatt altfor lang tid.

De nåværende forholdene er dessverre ikke til å skryte av. I en av årets første hjemmekamper opplevde jeg den såkalte "pressetribunen", hvor det ikke engang var plass til å sette fra seg notatene. Det er som om tiden har stått stille.

Behov for endringer