I en banebrytende avgjørelse på fredag har Oslo tingrett gitt dyrevernere medhold i sitt krav om å stoppe ulvejakt. Den midlertidige forføyningen gjelder fra 1. januar 2025, noe som betyr at staten forbys å gjennomføre lisensfelling av familiegrupper og revirmarkerende par av ulv innenfor ulvesonen i denne perioden.

I henhold til kjennelsen er det fastsatt en kvote på å felle tolv ulver i tre revir: Risberget-Ulvåa, Boksjõe-reviret og Fjornshöjden-reviret. Organisasjonene Noah og Våre Rovdyr har fått støtte fra retten i sitt synspunkt om at den planlagte jakten neste år må settes på vent, inntil det kan avholdes en ny rettssak basert på oppdaterte retningslinjer fra Bernkonvensjonen.

Disse dyrevernsorganisasjonene hevder at Klima- og miljødepartementet (KLD) har en misforstått tolkning av naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen og Høyesteretts tidligere dommer vedrørende styringen av ulvebestanden i Norge. De frykter at med den nåværende planen for ulvejakt vil størsteparten, om ikke hele kvoten på tolv ulver, bli felt innen kort tid etter jaktstart.

"Ulvene blir sannsynligvis skutt innen få dager etter at jakten begynner, så raskt som 1. januar 2025. De ulvene og de interessene vi forsøker å beskytte med denne midlertidige forføyningen, vil lide betydelig skade eller ulempe uten forføyning," uttalte tingrettsdommer Rune Klausen i kjennelsen.

Det juridiske oppgjøret mellom dyrevernere og staten kommer i kjølvannet av et økende engasjement for bevaring av ulvearten i Norge. Dette har også resultert i nasjonal debatt om hvorvidt ulvebestanden bør reguleres mer strengt, og hva dette betyr for lokalsamfunnene som lever i nærområdene.

Blant annet har det de siste årene vært en økt oppmerksomhet rundt hvordan ulver påvirker både husdyrhold og lokale økosystemer. Kan dette rettslige arbeidet føre til en mer bærekraftig forvaltning av ulvebestanden? Tiden vil vise, men for nå er ulvene i tryggere hender.