Gjestekommentar: Klaus-Anders Nysteen, arbeidende styreleder i Heder Bank

I forkant av neste år vil norske banker oppleve betydelige endringer i sine kapitaldekningsregler, som følge av EØS-avtalen. Disse endringene vil skape to betydningsfulle effekter i banksektoren:

For det første vil regler for norske banker og filialer av utenlandske banker bli harmonisert, noe som bidrar til et rettferdig bankmarked.

For det andre vil forskjellen i kapitaldekningsreglene mellom små og store norske banker bli redusert. Ifølge Norges Bank innebærer dette et senket kapitalkrav for små og mellomstore banker med lav risiko. Dette betyr at mindre banker vil bli mer konkurransedyktige i markedet.

Fra neste år vil man se at forskjellen mellom såkalte sofistikerte og mindre sofistikerte banker utlignes når man beregner hvor mye egenkapital som må settes av for boliglån, spesielt for lån med lav belåningsgrad (under 55 prosent).

Dagens regler favoriserer de større, mer avanserte bankene (IRB-banker), ettersom de kan bruke egne risikomodeller for å vurdere risikoer. I motsetning til dette, er småbanker mer standardiserte og beregningene for kapitalkravet har blitt gjort mer sjablongmessig.

Med de nye reglene vil det ikke lenger være en ulempe å være en mindre bank. Dette kan være gode nyheter for mange, ettersom den reelle risikoen for tap på lån ikke nødvendigvis er høyere hos de mindre bankene. Faktisk viser statistikken at reelle tap på boliglån er svært lave uavhengig av bankens størrelse og metode.

En spesiell kundegruppe som kan oppleve betydelig positiv endring er de som allerede har nedbetalt en del av boliglånet og har en ryddig økonomi. Til tross for dette har en analyse fra forbrukertjenesten Renteradar avdekket at tradisjonelle banker ofte tilbyr høyere renter til kunder med lav belåningsgrad, som har lav risiko, sammenlignet med kunder med høyere belåningsgrad. Dette pekes på som et problem, siden de mest lønnsomme kundene med lav risiko subsidierer mindre lønnsomme kunder, samtidig som de taper i konkurransen om lavere renter.

Bankene har i mange tilfeller en tendens til å prioritere å gi de beste betingelsene til nye og yngre kunder på jakt etter første bolig, ofte til tross for høyere risiko. Dette er fordi bankene ønsker å selge flere produkter og tjenester til disse kundene over tid.

Konkurransen i bankmarkedet har lenge vært kritisert av organisasjonen Huseierne, som hevder at det ofte er for dårlig. Kundeundersøkelser viser økende misnøye blant norske privatkunder. Ifølge den årlige EPSI-kundeundersøkelsen er det nå flere kunder som opplever frustrasjon over sin bank enn noen gang før.

Innføringen av de nye kapitaldekningsreglene kan bli et avgjørende vendepunkt for de mindre bankene. Mindre banker får nå bedre muligheter til å konkurrere om de tryggeste boliglånskundene, samtidig som de større bankene kan oppleve økte kapitalkrav og tilknyttede kostnader. Dette kan føre til at renten for lån i småbankene vil gå ned, mens rentene i storbankene kan stige som følge av høyere kapitalkrav.

Det er derfor avgjørende for boliglånskunder å følge med på utviklingen fremover og være bevisste på hvor de plasserer sine lån, ettersom vilkårene kan endre seg betraktelig.