En ny rapport fra Møre og Romsdal viser at ansatte ved sykehusene har stor frykt for en nedleggelse av avdelinger på grunn av Helseplattformens innføring. Det er en dramatisk situasjon for helsevesenet.

Forskerne har gjennomført intervjuer med nesten 700 sykehusansatte etter nesten ett års drift av Helseplattformen, og resultatene er oppsiktsvekkende:

Hele 94 prosent av de ansatte uttrykker bekymring for at de enorme kostnadene til det omstridte journalsystemet vil føre til nedleggelse av institusjoner og avdelinger. "Det er en hån mot skattebetalere og innbyggerne å opprettholde dette pengesluket som ALDRI kan bli effektivt i klinisk bruk. Helsetjenester trues, og helsepersonell slutter eller blir sykmeldt. Helseplattformen er en pest for helsevesenet," sier en frustrert lege.

Både leger, radiografer og administrativt ansatte har deltatt i undersøkelsen, der legene fremstår som de mest kritiske.

"Føretaket har et historisk underskudd, og erfaringene fra tidligere år viser at det ikke finnes andre utveier enn å legge ned tjenester," sier Igor Jokic, hovedtillitsvalgt i Helse Møre og Romsdal. Han vil imidlertid ikke spesifisere hvilke avdelinger han er særlig bekymret for.

Undersøkelsen avdekker også flere andre bekymringer. Nesten 50 prosent av de ansatte rapporterer at de bruker mindre tid på pasientene, og over 80 prosent mener at Helseplattformen påvirker pasientsikkerheten negativt. I tillegg mener 90 prosent at arbeidsoppgavene deres tar lengre tid, og 50 prosent opplever ofte eller svært ofte tekniske problemer. Kritikken mot prosessen rundt Helse Midt-Norge før innføringen er også overveldende, med mer enn 90 prosent av de ansatte uttrykkende sin misnøye.

Helseplattformen har allerede kostet over 6 milliarder kroner, og kritikken avdekker et system som langt fra er ferdig utprøvd og som mange anser som mislykket.

Riksrevisjonen har tidligere påført Helseplattformen en knusende kritikk, og rapporten fra legeforeningen kommer bare en måned etter at Stortinget, med en hårfin margin, avslo å vurdere en skroting av hele systemet.

Jokic mener at de ansatte nå må heve stemmen i frykt for store konsekvenser for helsetjenestene dersom situasjonen ikke forbedres: "Alle våre utfordringer har fortsatt. Vi har følt oss oversett fra starten av, og vi frykter at vi mister helsetjenester hvis ingen tar vår bekymring på alvor," sier han.

Atter en gang får professorer og helseledere muligheten til å reflektere over deres lærdom fra prosessen. Odd Inge Mjøen, styreleder i Helse Midt-Norge, erkjenner at innføringen har vært vanskelig. "Vi har lært mye, spesielt at innføringstiden tok langt lenger enn forventet, og vi burde hatt mer opplæring til de ansatte fra starten av," sier Mjøen.

Igor Jokic appellerer nå til helseministeren om å bevilge mer midler for å takle situasjonen. "Helseplattformen må testes grundigere for å se om systemet kan fungere, både lokalt og nasjonalt. Nå som vi har stått overfor alvorlige økonomiske konsekvenser, er det på høy tid at helseministeren trer inn og hjelper oss ut av denne krisen," sier han.

Helseminister Jan Christian Vestre har ikke gitt konkrete svar på kravene om økonomisk hjelp til Helse Møre og Romsdal, til tross for de bekymrende rapportene, som ifølge Riksrevisjonen avdekket kritikable vurderinger før innføringen av Helseplattformen. Kravene om handling fra helsemyndighetene er mer presserende enn noensinne, og ansatte er redde for hva som venter i fremtiden.