Den norske regjeringen har annonsert et nytt lovforslag for samtykke, et tiltak som kan revolusjonere hvordan vi forstår samtykke i seksuelle forhold. Justisminister Astri Aas-Hansen fremhevet i sin tale på Arbeiderpartiets landsmøte at «bare ja betyr ja» når det kommer til seksuelle relasjoner.

Ifølge forskning rapporterer hver femte kvinne i Norge å ha blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet, noe som tydeligvis viser en bekymringsverdig situasjon. Aas-Hansen påpekte at Norge ikke har lykkes i å forhindre voldtekt til tross for tidligere tiltak og lover.

Det nye samtykkelovforslaget, som legges frem 10. april, tar sikte på å skape klarhet om at alle seksuelle handlinger må være helt frivillige. Dette innebærer at dersom en person gir uttrykk for sitt samtykke gjennom klare ord eller handlinger, slik som å gi signaler som er tydelige, er det akseptabelt. Justisministeren gjorde det klart at passivitet aldri skal tolkes som samtykke.

En viktig del av lovforslaget er at det vil kreve en aktiv bekreftelse fra begge parter for at det skal være lovlig. Dette representerer en betydelig endring fra dagens straffelov, hvor voldtekt kun defineres som seksuell omgang der det har vært brukt vold eller trusler.

Det er også innført en strafferamme på seks år for sex uten innhentet samtykke. Den nåværende strafferammen for voldtekt, som er i opp til 10 år, vil bli beholdt, men kun for situasjoner hvor en part klart har uttrykt motstand mot den seksuelle handlingen.

«Vi ønsker ikke å senke det generelle straffenivået for voldtekt, men domstolene bør ha større rom til å gjøre individuelle vurderinger i straffutmålingen,» sa Aas-Hansen.

AUF, ungdomspartiet til Arbeiderpartiet, har i flere år kjempet for innføringen av en samtykkelov. Deres leder, Gaute Skjervø, uttrykte stor glede over nyheten og påpekte den nødvendige forbedringen for å gi unge mennesker en tryggere oppvekst.

Diskusjonen om samtykkeloven har pågått i mange år, med juridiske debatter som har dreid seg om hvorvidt loven skulle implementere et ja-krav eller et nei-krav. Dette lover en spennende fremtid for hvordan samfunnet vil forholde seg til sex og samtykke i årene som kommer.