Kritikken av NRK for deres medierapportering øker, og denne gangen er fokus rettet mot hvordan de gransker hvem som er "ekte" samer. Dette har allerede ført til misnøye i nord, og det er på høy tid å se nærmere på dette svært sensitive emnet.

Den etiske rammen rundt NRKs gravejournalistikk er blitt utfordret. De mener at de har kompetanse til å identifisere autentiske samer, men i prosessen ignorerer de Sametingets vurdering og konklusjoner. Dette vekker spørsmål om hvordan media forholder seg til kulturelle identiteter.

Ved midten av stormen står politikeren Sandra Borch fra Senterpartiet i sentrum for granskningen til NRK. Det er imidlertid bekymringsverdig at NRK ikke evner å dokumentere at hverken Borch eller Sametinget har gjort feil. De fremstiller en påstand heller enn å undersøke fakta. Dette er en problematisk tilnærming som mange andre medier ville unngått å publisere om det ikke forelå klare bevis.

En professor i historisk demografi som har uttalt seg om saken, advarer om kompleksiteten ved samisk registrering, der hun påpeker at feilregistreringer kan være vanligere enn antatt. Det vekker undring at NRK har gjort professorens advarsler så vanskelige å finne, og mange kan mene at de bevisst prøver å nedtone slike kritiske synspunkter.

Det som er tydelig er at saker som dette kan svekke tilliten til Sametinget. Den intense søkelyset på blodlinjer og gener gir assosiasjoner til en skummel jakt på identitet, noe som bare forsterker en eksisterende uro i regionen.

Kriteriene for å bli en del av valgmanntallet viser seg å være kaotiske. Det kreves nemlig ikke noen tilknytning til samisk kultur, noe som betyr at personer med anonyme samiske røtter kan føle seg berettiget til å identifisere seg som same, selv om de aldri har vært i Sápmi. Samtidig kan det bo mennesker i samiske områder som har dyp tilknytning til kulturen, men ikke kan dokumentere det historisk.

Det er mange som har skjult sin samiskhet gjennom generasjoner, spesielt blant sjøsamer. For mange av dem oppleves dagens manntallskriterier som en form for eksklusjon eller overgrep, noe som fører til at døren til valglokalene blir stengt.

Diskusjonen om hvorfor slike kriterier eksisterer er nødvendig, da det er lett å se at dette kan skape misnøye. I fremtiden kunne NRK ha produsert journalistikk som fokuserte på de reelle problemene knyttet til valgmanntallet, og opplyst folket om betydningen av Sametinget. I stedet har de valgt en retning som opplagt er en personjakt.

Forsøk på å forstå kompleksiteten av identitet og tilknytning til samisk kultur er nødvendig for vår felles fremtid. La oss håpe at media kan ta ansvar i denne debatten.