I Norge, der stjernespekkede politiske karrierer ofte starter fra skolebenken, har vi ingen mangel på ambisiøse unge ledere som Arbeiderpartiets Tonje Brenna og Høyres Henrik Asheim. Begge har begynt sin politiske reise uten høyere utdanning, et fenomen som har skapt debatt om hva slags kvalifikasjoner som trengs for å være politiker.

Det er bemerkelsesverdig at mange politiske ledere i Norge ikke har fullført høyere utdanning, til tross for at over halvparten av ungdommer mellom 25 og 35 år besitter bachelor- eller mastergrader. Er politikeryrket blitt en karriere der det holder å være politiker, uten å ha annen bakgrunn eller erfaring?

Et av de største problemene er Norges utdanningsfinansiering, spesielt for studenter som ønsker å studere i utlandet. Med en årlig studiestøtte på totalt 151.690 kroner, hvorav kun 61.000 kroner kommer i form av stipend, står mange studenter overfor et økonomisk dilemma. For sammenligningens skyld, ukrainske flyktninger mottar hele 223.000 kroner årlig fra introduksjonsprogrammet.

Når man ser på lønningene til stortingsrepresentanter, som får 1.171.000 kroner per år, blir det klart hvordan studiestøtten i Norge er skjevfordelt. Studentene må ofte jobbe side om side med studiene for å klare seg økonomisk, noe som kan hemme deres akademiske prestasjoner.

Bare for å studere ved anerkjente universiteter som Stanford i USA, må norske studenter grave dypt i lommene, da skolepengene kan beløpe seg til hele 1,25 millioner kroner i året, mens statlig støtte er skremmende lav. Det fører til at færre ser muligheten til å studere i utlandet, med en nedgang på 25 prosent i numrene av norske studenter som studerer i utlandet fra 2014 til 2023.

Regjeringen har foreslått å bruke 1,3 milliarder kroner på å subsidiere nedbetaling av studielån for distriktsborende, mens støtten til studenter som ønsker å studere i utlandet er minimal. Det er en urovekkende utvikling i et land som er kjent for sin sterke humankapital.

Vi trenger en opprustning av studiestøtten, slik at studentene får en sjanse til å fokusere på det viktigste: utdanning. Å styrke støtte til studenter i utlandet kan gi den unge generasjonen muligheten til å hente hjem erfaring og kunnskap fra noen av verdens beste utdanningsinstitusjoner. Er det ikke på høy tid at Norge investerer i fremtiden vår?