I en ny rapport fra Pentagon fremkommer det at Kina har økt sitt atomarsenal med cirka 100 stridshoder siden i fjor. Dette vekker bekymringer om Kinas evne til å påføre betydelig skade på motstandere i tilfelle en atomkonflikt. Ifølge Newsweek og New York Times søker Kina å modernisere sine militære styrker for å bli en dominerende militærmakt innen 2049, med mål om å sikre landets suverenitet og utviklingsinteresser.

Det er anslått at Kina vil ha over 1000 operative atomstridshoder innen 2030, noe som vil gjøre det mulig for dem å rette angrep mot flere amerikanske byer og militæranlegg enn noensinne før. Dette har skapt betydelig uro, ikke bare i USA, men også i Kinas naboland, hvor den skiftende sikkerhetssituasjonen oppleves som en trussel.

Henrik Hiim, professor ved Institutt for forsvarsstudier, bemerker at en så omfattende opprustning er et brudd med tidligere kinesisk politikk og antyder at det kan være grunn til bekymring både på amerikansk og internasjonalt nivå. Han påpeker at diskusjonen i USA nå dreier seg om nødvendigheten av å ruste opp med flere atomvåpen for å møte Kinas voksende trussel.

Kina har nylig testet en interkontinental ballistisk missil (ICBM) som kan utstyres med atomvåpen, noe som markerer en signifikant utvikling i den globale maktbalansen. Tidligere marineoffiser Tom Shugart uttalte at Kina nå har like mange ICBM-er som USA, noe som ville vært utenkelig for bare noen år siden. Men ifølge Hiim er det fortsatt en betydelig forskjell i det totale antallet atomvåpen mellom de to landene.

Ekspert Andrew S. Erickson mener at, til tross for korrupsjonsproblemer og noen politiske skandaler i Kina, vil ikke disse forsinkelsene ha stor påvirkning på landets militære fremgang. Kina har nå 550 utskytingsramper for 400 ICBM-er, noe som viser en betydelig opptrapping siden i fjor.

Sammenlignet med Kina har USA 450 siloer med Minuteman III-missiler, hvorav 400 er operative. Det er klare forskjeller mellom strategiene til de to landene; mens Kina utvikler en diversifisert tilnærming med lavytende presisjonsmissiler og ICBM-er, har USA en mer tradisjonell strategi.

Hiim advarer mot å undervurdere Kinas intensjoner. Utbyggingen av atomarsenalet kan gi Kina en mer offensiv holdning, inkludert muligheten til å føre aggresjon mot Taiwan. En hypotese er at Kina ønsker et robust atomskjold, og at denne utviklingen kan bli sett på som en del av en større strategi for å sikre seg i en ustabil global maktbalanse.

Det er tydelig at vi står overfor en potensiell opprustningsspiral, og de kommende årene vil kreve nøye overvåking og muligens nytenkning innen internasjonal sikkerhet og militære strategier.