Den populære serien 'Maniac' gjorde sitt første inntrykk på norske TV-skjermer i 2016, hvor serieskaperen, Lervaag, selv spilte hovedrollen.

Men til tross for at serien ble sendt på TV 2, oppnådde den ikke den suksessen man hadde håpet på, og det ble aldri noen sesong to.

- Den fikk ikke det gjennombruddet her hjemme. Men det er jo utrolig gøy at serien nå finner nye bein å stå på internasjonalt, sier Lervaag.

I samme år som serien debuterte i Norge, kjøpte Netflix rettighetene til det Rubicon-produserte humordramaet.

I 2018 ble den amerikanske versjonen av serien lansert, denne gangen med stjernene Jonah Hill og Emma Stone i hovedrollene. Den variant av serien tar en litt annen retning, og har en mer science fiction-aktig tilnærming. Her er karakterene involvert i et psykologisk eksperiment som tar en dramatisk vending.

- Det blir virkelig spennende å se hvordan historien vil bli mottatt og tolket i det tyske markedet, sier Lervaag med forventning.

Det er verdt å merke seg at produksjonsbudsjettet for den norske versjonen var på 10 millioner kroner, noe som kanskje bare dekker en liten del av hva store strømmetjenester som Netflix bruker på sine serier.

- Budsjettet til Netflix-produksjoner er enormt, ti millioner kroner er vel knapt kaffe og bakverk for dem, ler Lervaag. Økonomisk sett antar han at den tyske produksjonen vil ligge et sted mellom det norske og det amerikanske budsjettet.

Etter at 'Maniac' har fått internasjonal anerkjennelse, spør man seg: Kan denne suksessen føre til flere norske serier som finner veien til utlandet?

Når det kommer til den tyske remaken, vil Lervaag ha en rolle som konsulent.

- Dette betyr at jeg får muligheten til å observere prosjektet, men jeg tror det er best å la produksjonen operere fritt. Jeg planlegger derfor å holde meg i bakgrunnen og kanskje luske meg rundt i korridorene.

Og selvsagt, jeg ser allerede frem til premierefesten!

I tillegg til at serien setter fokus på psykisk helse og dystopiske elementer, inspirerer den også mange kreative talenter i Norge til å jobbe med lignende temaer. Kan dette markere starten på en ny bølge av norsk TV-produksjon med internasjonal appel?