Det var en stille og mørk natt den 30. august da israelske soldater i en pansret bil raser gjennom de trange gatene i Jenin på Vestbredden. På uventet vis stopper en hvit bil med tre menn foran dem. Soldatene viser ingen nåde og åpner ild mot bilen. To menn klarer å rømme, men en israelsk drone tar raskt sikte og avfyrer. Den brutale operasjonen resulterer i at tre menn mister livet, inkludert den norske statsborgeren Wissam Khazem (31).

Israel omtaler militæroperasjonen som en suksess, og karakteriserer Wissams død som et drap på en «farlig terrorist» og leder av al-Qassam-brigaden, Hamas’ væpnede gren i området. Hamas, derimot, beskriver Wissam som en martyr og modig kommandør. Nyheten om hans død sprer seg raskt internasjonalt, og hjemme i Skien står familien igjen med tapet av en far, sønn og bror. To små døtre, på to og fire år, må nå vokse opp uten sin far.

Det er foruroligende å tenke på hvordan en norsk borger, tidligere leder for Hamas i Jenin, endte opp i slike omstendigheter. Wissam, som en gang solgte jordbær på torget i Skien, finner seg selv på israelske drapslister. Før drapet ble han intervjuet i en mørk stue, hvor han fortalte med en M16-rifle i fanget og sitatet skrevet på magasinene: «Å eksistere er å gjøre motstand». Han satte en betingelse for at intervjuet skulle offentliggjøres; «Ikke publiser dette før jeg blir drept». Han fryktet å bli avslørt som medlem av Hamas, spesielt gitt den pågående konflikten.

Hvem var Wissam? Han kom til Norge som palestinsk flyktning, og i 2012 ble han norsk statsborger. Familie og venner beskriver ham som en vanlig tenåring som tilpasset seg raskt. Likevel følte han seg aldri helt hjemme, og opplevde fremmedgjøring på grunn av sin bakgrunn. Dette preget hans senere valg, da han giftet seg med Israa fra hjembyen Jenin og bestemte seg for å flytte tilbake til Vestbredden.

Den desperate situasjonen førte til at Wissam gradvis ble involvert i den væpnede motstanden mot Israel. Etter angrepet den 7. oktober 2023, som drepte 1200 mennesker, opplevde han at han måtte ta et standpunkt. «Enten aksepterer du ydmykelsen, eller så tar du et standpunkt», sa han. Han begynte å planlegge, og så på det å ta til våpen som sin eneste mulighet til å bekjempe det han anså som en undertrykkelse.

Wissam var ærlig om sin militante rolle og hvordan Hamas opererte. I intervjuene ga han innsikt i forsyningene av våpen og planene for angrep. Den palestinske journalisten Raneen Abahra, som møtte ham flere ganger, bemerker at han ble ansett som en viktig figur av Hamas, på grunn av hans ro og evne til å lede.

Flyktningleiren i Jenin, opprettet på 50-tallet, er blitt et sentrum for militante aktiviteter, spesielt i lys av den pågående krigen mellom Israel og Hamas. I løpet av det siste året har 757 palestinere blitt drept på Vestbredden, og de israelske militæroperasjonene mot leiren har fått internasjonal kritikk.

Nå, to måneder etter hans død, tråler den norske familien etter svar. De israelske myndighetene nekter å utlevere hans levninger, noe som forverrer smerten for familien. En far er fortvilet, og en gravid enke sitter igjen med usikkerheten om fremtiden. Samtidig fortsetter konflikten mellom Israel og Palestina å kreve ofre, både på bakken og i hjertene til de etterlatte.