To ganger har det norske folket blitt spurt om vi skal bli med i EU, og hver gang har svaret vært et klart nei. Men gjennom EØS-avtalen har landet vårt faktisk innført nesten alle EU-regler, uten mulighet for å påvirke dem.

Under pandemien så vi at Norge var blant de raskeste når det kom til å implementere EU-regler, selv om prosessen har gått tregere de siste årene. Så hva gjør egentlig andre EU-land når de opererer i strid med egne regler?

Rødt foreslår nå i sitt nye partiprogram å innføre en 'nabolagssjekk', inspirert av dansk politikk, for å undersøke hvor godt EU-landene faktisk følger sine egne regler. EØS-utredningen anbefalte også en lignende tilnærming tidligere i år.

Mimir Kristjansson fra Rødt bemerker at vi i Norge oppfører oss som om vi er det mest EU-vennlige landet i Europa, og ønsker å kvitte oss med denne 'flinkest i klassen'-holdningen. Kristjansson påpeker at det er vårt handlingsrom i EØS-avtalen som må utnyttes bedre.

Han viser til eksempler fra danske tiltak under pandemien, hvor de kunne innføre unntak for skattefinansierte hjelpepakker, etter at Polen hadde gjort det samme. Dette står i kontrast til hva norske politikere sier om EU-regelverk.

Et annet eksempel er Frankrike, som innførte prisreguleringer på kraft, noe norske myndigheter ofte blir advart mot av Brussel. Kristjansson trekker også frem Island som et forbilde for å bruke forbehold mot EU-regler, noe Norge kunne ha lært av.

Energi er en av de viktigste sakene vi må se nærmere på, ifølge Kristjansson. Han argumenterer for at vårt kraftsystem er unikt, og at vi må beskytte det mot regler som ikke passer fra EU. Han nevner kreative løsninger fra EU-land som Spania og Portugal som kunde gi oss verdifulle innspill.

Kristjansson avviser argumentene om at vi må underkaste oss EU for å beskytte EØS-avtalen. Han syns avtalen er utilstrekkelig og mener at EØS-tilhengerne bør støtte forslaget om å utforske handlingsrommet bedre.

Rødt tror at deres forslag kan bli vedtatt, ettersom det de ofte foreslår, blir adoptert av Arbeiderpartiet kort tid etter. For hva betyr egentlig demokratisk kontroll hvis vi bare aksepterer det som kommer fra Brussel uten å stille spørsmål ved det?