Forskning viser en alarmerende utvikling i nordmenns holdninger til Russland, russere, og krigen i Ukraina, ifølge en landsomfattende undersøkelse fra 2022.

I undersøkelsen ble det undersøkt forventningene nordmenn har til russere bosatt i Norge, spesielt hvordan de reagerer på krigen i Ukraina. Resultatene indikerte et klart press på russere om å ta avstand fra sin egen regjering og den pågående konflikten.

Elena Eilrich, en kjent russisk-bosatt, har opplevd dette på kroppen. Hun har lenge bodd og jobbet i Norge, og merket at kolleger unngikk å diskutere temaet som illustrerer det økte presset fra samfunnet. Ved en anledning delte hun sine tanker i en arbeidsteams-chat: "Hei alle, jeg vil bare si at jeg er helt imot denne galskapen og er åpen for å diskutere det," skrev hun. Hennes åpenhet har til nå beskyttet henne og familien mot russofobi, til tross for den økende skepsisen fra det norske samfunn.

To år etter krigens start har det blitt utført en ny spørreundersøkelse av By- og regionforskningsinstituttet NIBR, som viste en tydelig økning i mistenksomheten mot russere i Norge. Marthe Handå Myhre, en forsker ved NIBR, bemerker: "Nordmenn har blitt mer skeptiske til kontakt med russere. Færre mener det ikke er grunn til å være mistenksom overfor alle russere i landet."

I 2024 viser tallene at færre nordmenn enn i 2022 er enige i at det er grunn til å ha tillit til russere som bor her.

Samtidig har det skjedd en betydelig endring i synet på konflikten. Bare 3 % av nordmenn mener Russland har legitime grunner for å invadere Ukraina, men det har skjedd en økning i antallet som er usikre på hva som skal til for en fredsavtale. I 2022 var 72 % mot at Ukraina skulle gi fra seg landområder. Nå er tallet redusert til 60 %.

Flere bekymringer om hvordan situasjonen vil utvikle seg har også blitt tydelig. Forskningsresultater viser at andelen som svarer "vet ikke" på spørsmål om geopolitikk er nesten doblet. Dette kan indikere en økt usikkerhet og lavere informasjonsnivå om temaene knyttet til Russland og Ukraina.

Spørsmålet om Krim-halvøya er også en kilde til debatt. Flere nordmenn ser ut til å bli mer åpne for at Russland kan ha krav på området, som de har okkupert siden 2014. NIBR-forskeren antyder at denne usikkerheten kan være et resultat av at situasjonen har vært lite dekket i media.

Myhre, som har analysert denne utviklingen sammen med Aadne Aasland, leder for Norsk nettverk for forskning på Ukraina, mener det er avgjørende at flertallet fortsatt er imot at Ukraina skal gi fra seg territorium.

Det er også verdt å nevne at ankomsten av over 85.000 ukrainske flyktninger har skapt diskusjon. Men både Myhre og Aasland er enige om at dette ikke har påvirket holdningene i denne studien, selv om det er vekst i presset på boliger og tjenester i samfunnet.

Nordmenns heldigvis overveiende støtte til Ukraina fremstår fortsatt som en stabil faktor i det norske samfunnet, men den økende usikkerheten kan skape ytterligere splittelse i fremtiden. Hva vil skje når vi kommer nærmere 1000 dager med krig? Vær forberedt – dette kan bli mer komplisert enn vi trodde!