Nordmenn åpne for endringer i sykelønn – men motstander av karensdag
2024-12-30
Forfatter: Elias
En ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor viser at nesten fire av ti nordmenn er positive til å justere den eksisterende sykelønnordningen. Bare 25 prosent er negative, mens resten verken er enige eller uenige, eller svarer 'vet ikke'.
Forhandlingene om en ny IA-avtale brøt sammen i desember, og den nåværende avtalen vil opphøre ved årsskiftet. Målet med IA-avtalen, som ble etablert for 23 år siden, var å redusere sykefraværet med 20 prosent, men dette målet har ikke vært nådd, med sykefravær som nå er på sitt høyeste nivå siden svineinfluensaen for 15 år siden.
LO avviser all form for endringer i sykelønnordningen og krever at dagens system blir opprettholdt i de kommende fire årene. På den andre siden mener NHO, som representerer arbeidsgiversiden, at alle aspekter av ordningen må diskuteres for å kunne senke sykefraværet. De er imidlertid kun villige til å opprettholde den nåværende ordningen i 18 måneder.
Spørsmålet om karensdag har også blitt en het potet. Et svakt flertall (51 prosent) mener at innføringen av en eller flere karensdager kan bidra til lavere sykefravær, men 33 prosent mener det ikke vil ha effekt, mens 17 prosent er usikre. De yngste aldersgruppene er mest skeptiske.
Til tross for dette er det bare 32 prosent som ønsker å innføre karensdag i Norge, mens 50 prosent er klare i sin avvisning.
Seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion påpeker at endringer i sykelønnordningen kan være kontroversielle, spesielt hvis de rammer arbeidstakere direkte. Forskning viser heller ikke klart at karensdag er en effektiv løsning for å redusere sykefravær.
En annen interessant funn fra undersøkelsen er at omtrent fem prosent av arbeidstakerne innrømmer å ha tatt sykedager uten faktisk å være syke. Dette fenomenet er mest utbredt blant de yngste aldersgruppene. Hver tiende unge arbeidstaker har hatt sykedager uten sykdom, og to av ti mener det er akseptabelt å bruke egenmelding når man er sliten, men ikke syk.
Hele undersøkelsen, som fant sted på nett, er basert på et representativt utvalg av 1000 personer i befolkningen, og ble gjennomført i oktober og desember 2024. I lys av disse funnene kan debatten om sykelønn ordningen og hvordan vi skal håndtere sykefravær i fremtiden bli enda mer intens.