Året 2024 begynte med optimistiske ord fra statsminister Jonas Gahr Støre i nyttårstalen sin, der han uttrykte håp om at folk skulle få bedre råd. Men er det virkelig tilfelle når vi ser tilbake på året? La oss ta en nærmere titt på tallene.

Reallønnsvrveksten, som er lønnsveksten justert for prisstigning, lå på 2,2 prosent. Dette betyr at den gjennomsnittlige arbeidstakeren opplevde økt kjøpekraft. Lønnene steg med 5,2 prosent, mens prisveksten var på 3 prosent. Dette er gode nyheter for husholdningene.

Forbedring for gjeldstyngede husholdninger

For de husholdningene med mer gjeld, er bildet enda lysere. Lånekostnader utgjør en stor del av budsjettet for mange. I motsetning til andre utgifter, stiger ikke disse kostnadene i samme takt som prisveksten. Nordea har gjennomført en analyse basert på en familie med 5 millioner i lån og en samlet husholdningsinntekt på én million kroner.

De antar at 40 prosent av inntekten går til lån og renter, mens resten brukes på mat, strøm og andre nødvendigheter, som alle øker med prisveksten. Når lånekostnadene forblir stabile og inntektene øker, stiger familiens totale utgifter med bare 3,1 prosent, mens inntektene øker med 5,2 prosent. Dette skaper en skjult økonomisk gevinst for mange låntakere.

Eksempelfamilien opplever en forbedring på 4,3 prosent i sin økonomi i 2024 sammenlignet med 2023! Selv om rentene generelt var høyere i 2024, fikk mange husholdninger bedre råd - i hvert fall på papiret.

Variasjoner mellom husholdningsgrupper

Det kan være fristende å konkludere med at folk flest har fått bedre råd, men er det virkelig hele bildet? Selv om gjennomsnittsfamilien har fått bedre råd, er det store variasjoner mellom ulike grupper. De med høy gjeld nyter godt av denne økonomiske effekten. Med forventede rentekutt neste år, vil mange boligeiere få enda mer økonomisk handlingsrom. De uten gjeld eller med lite gjeld, derimot, opplever ikke det samme - alt de husker om stiger i pris.

For dem som leier bolig, vil husleien følge prisstigningen, noe som betyr at de ikke får noen reell gevinst. For disse husholdningene kan det føles som om prisveksten spiser opp det meste av eller til og med hele lønnsveksten.

Lavere inntekter og stigende priser

Folk med lavere inntekter, som i stor grad bruker penger på varer som øker raskere i pris, som mat, drivstoff, og strøm, opplever mindre økonomisk handlingsrom. Selv med lønnsvekst kan det føles som utgiftene tar inntektene.

Matvareprisene kan være en skikkelig nedtur. De fleste kjenner ikke at de har fått et stort økonomisk løft. Matprisene har steget betydelig, og for familier som bruker mye av inntekten på mat, kan det føles som om alle butikkbesøkene spiser opp det de har fått av lønnsøkning.

Nøkkelpunkter å huske

Det er essensielt å huske at folk flest opplever ikke økonomisk forbedring gjennom reallønnsvekst eller prisvekst, men gjennom dagligdagse utgifter. Følelsen av at man klarer å spare litt eller unne seg noe hyggelig påvirker også oppfatningen av økonomien.

Selv i tider med lav arbeidsledighet og solid vekst i norsk økonomi kan mange føle at økonomien deres står stille eller forverres. På papiret kan 2024 virke som året hvor folk flest har fått bedre råd, men denne forbedringen er ujevnt fordelt, og det er viktig å ta hensyn til de som fortsatt sliter.