– Jeg pleier å si til studentene mine at det er én 365-dels sjanse for at vi feirer på riktig natt, sier Gunnar Haaland, professor i teologi, religion og filosofi ved NLA Høyskolen.

Fire ulike fortellinger

Spørsmålet om når Jesus ble født er mer komplekst enn de fleste kanskje tror. I Bibelen finner vi fire fortellinger om Jesus: i evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. De eneste som omtaler Jesu fødsel er Matteus og Lukas, hvor juleevangeliet vi kjenner fra julefeiringen i dag stammer fra Lukas-evangeliet, med krybben, gjeterne og englene. Matteus derimot forteller om vismennene fra øst som kom med gaver som gull, røkelse og myrra.

Betydningen av Jesu liv

Jorunn Økland, professor ved Universitetet i Oslo, påpeker at tidspunktet for Jesu fødsel generelt ikke anses som viktig innen bibelforskningen. – Fokus i evangeliene handler mer om Jesu lidelse, død og oppstandelse, sier Økland. De eldste tekstene, som Paulus' brev og Markus' evangelium, ignorerer Jesu barndom, og det er først i de senere tekstene at dette blir et tema.

Tradisjon eller historisk sannhet?

Ifølge Økland har feiringen av Jesu fødsel 24. desember mer å gjøre med tilpasning til eksisterende høytider i den romerske kulturen enn med historisk nøyaktighet. Dette harmonerer også med Anna Rebecca Solevågs utsagn; hun forklarer at feiringen begynte etter at kristendommen ble anerkjent som en offentlig religion i det fjerde århundre. Valg av dato kan ha vært praktisk motivert, med tanke på at folk allerede var vant med festligheter denne tiden på året.

Studier tyder på at Jesus mest sannsynlig ble født mellom år 6 og 4 før vår tidsregning. Solevåg understreker også at evangeliene ikke nødvendigvis er ment som historiske beretninger, men skal overbevise leserne om Jesu guddommelighet.

To besøk i Betlehem?

Torleif Elgvin, professor emeritus, foreslår at både Matteus og Lukas refererer til folketellingen som ble utført av Herodes. Spørsmålet er hvordan vi kan forstå disse tidspunktene. Kanskje var det to forskjellige besøk i Betlehem? Elgvin har også en teori om at Jesus kan ha vært født under en annen registrering av romerske borgere i år 9 f.Kr., noe som ville plassere fødselen nærmere vismennenes ankomst.

Astronomiske fenomener utfordrer tidslinjen

En spennende teori involverer astronomi. Johannes Keplers idé om Betlehemsstjernen, som kan ha vært en sjelden samling av planetene Jupiter og Saturn i stjernebilde Fiskene, gir nytt liv til spørsmålene om når Jesus ble født. Ifølge Elgvin skjedde dette fenomenet i år 7 f.Kr., noe som gjør det enda mer komplisert.

Hva kan vi stole på?

Haaland understreker at usikkerheten rundt Herodes' død kompliserer tidslinjen ytterligere. Hvis Herodes døde så sent som i år 1 f.Kr., bringer det Jesu fødsel nærmere vår tidsregnings begynnelse. Denne usikkerheten reiser spørsmål om påliteligheten av kildene, spesielt siden evangeliene også inkluderer fantastiske elementer som jomfrufødsler og englesynging.

Haaland konkluderer: – Vi må huske at de ulike kildene har forskjellige intensjoner og må vurderes deretter. Historie eller myte? Spørsmålet om når Jesus ble født forblir en fascinerende oppgave for teologer og historikere.