Forrige fredag skjedde det en bemerkelsesverdig hendelse i Myanmar, da opprørsgruppen Arakan Army tok over kystregionen Rakhine samt grenseområdene mot Bangladesh. Dette markerer første gang militærjuntaen har mistet kontrollen over en hel grense til et naboland, ifølge BBC.

Rakhine-regionen er strategisk viktig på grunn av den dype havnen som brukes av Kina, noe som gjør kampen om kontrollen der enda mer intens.

Mens hovedstaden i regionen fortsatt ligger under juntaens kontroll, er den nå avskåret fra makten deres av Arakan Army, noe som innebærer at militærjuntaen er svekket. "Det betyr at en stor del av Rakhine er utenfor juntaens kontroll," forklarer Kristian Stokke, professor i sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO til ABC Nyheter.

En koalisjon av ulike etniske opprørsgrupper har dannet en felles front mot militærjuntaen. Etter en serie avgjørende sammenstøt, tok koalisjonen, i oktober i fjor, initiativ til en felles offensiv kalt "Operasjon 1027," en referanse til den datoen operasjonen ble lansert. Stokke bemerker at juntaen har et stort arsenal, men sliter med å håndtere det presset som den får fra de sammensluttede gruppene.

Den fremgang som koalisjonen opplever, og at Arakan Army har overtatt hele regioner, viser at juntaens posisjon er stadig mer usikker, noe som ble ytterligere forsterket etter at Assad-regimet i Syria kollapset etter en storoffensiv av HTS. Imidlertid er det uklart om juntaen i Myanmar vil oppleve en lignende kollaps, ettersom fremmede aktører har interesser i landet.

Kina, som tidligere viste liten interesse for det militære regimet etter kuppet i 2021, har nå begynt å vise større engasjement i konflikten. "De ønsker å unngå en kollaps av juntaen, ettersom det vil påvirke deres interesser direkte," sier Stokke.

Kina har etablert kontakter med både opprørsgruppene og juntaen, i et forsøk på å beskytte sine økonomiske interesser, spesielt gjennom den kontroversielle "Ett belte, én vei". Dette inkluderer eiendommer som oljeledninger og havner som er essensielle for Kinas industri.

For å unngå direkte militær inngripen, har Kina valgt å bruke lokale sikkerhetsstyrker og private aktører. Dette er en strategi for å forhindre en situasjon som potensielt kan bli en langvarig og ressurskrevende konflikt.

Til tross for presset de står overfor, fortsetter militærjuntaen å opprettholde kontrollen, men flere analfytikere og innbyggere har startet å diskutere muligheten for en slags føderal stat dersom juntaen faller. Det er en økende forståelse blant etniske grupper for at samarbeid kan være løsningen, istedenfor en separatistisk tilnærming, noe som indikerer en mulig fremtid med mer autonomi innenfor en samlet stat.

Stokke peker på at det er optimisme for en føderal løsning, men han advarer samtidig om at veien mot dette vil være komplisert og krevende. Med konflikten som til stadig intensiveres, er fremtiden for Myanmar mer usikker enn noen gang. Vil vi se en ny epoke av samarbeid og fred, eller vil konflikten degenerere til et nytt nivå av vold?