Verden

Muslimer i USA støtter Jill Stein i presidentvalget - hva betyr dette for fremtiden?

2024-09-19

En ny måling viser at muslimer og amerikanere med røtter fra Midtøsten i stor grad stiller seg bak De grønnes presidentkandidat, Jill Stein, nesten like mye som de støtter Demokratenes kandidat, Kamala Harris. Ifølge en undersøkelse fra Council on American-Islamic Relations får Stein og Harris begge 29 prosent av støtten blant muslimske velgere, mens Republikanernes Donald Trump kun får 11 prosent.

Undersøkelsen, som ble utført mellom 25. og 27. august, involverte 1155 registrerte muslimske velgere fra hele landet, og 16,5 prosent av dem sa de fortsatt var usikre på sin stemme. Feilmarginen for målingen er 3 prosent.

I vippestatene Arizona, Michigan og Wisconsin, hvor det er høy konsentrasjon av muslimer, ligger Stein foran Harris. I Michigan planlegger hele 40 prosent av muslimske velgere å gi sin stemme til Stein, mens Harris har 12 prosent og Trump 18 prosent.

I Nevada er situasjonen snudd; her leder Trump med 27 prosent mot Harris' 26 prosent. Dette kan skape dynamikk i de kommende valgene, ettersom mange av disse statene ble avgjort med svært små marginer i 2020. Joe Biden vant i disse statene med bare noen tusen stemmer, noe som gjør muslimske velgere til en viktig målgruppe.

Stein har vært en aktiv stemme mot krigen i Gaza, og har krevd en umiddelbar våpenhvile, samt stans i USAs våpeneksport til Israel. Hun har også støttet studentprotester ved amerikanske universiteter, og uttalt i et radioprogram at "hver stemme til vår valgkamp er en stemme mot folkemord", en påstand som Israel har avvist.

Det er også verdt å merke seg at muslimske velgeres støtte til Demokratene har falt sterkt siden starten av Gaza-krigen i oktober 2022, til tross for at Biden i 2020 nøt godt av over 80 prosent støtte fra denne gruppen.

Jill Stein fikk kun 1 prosent av stemmene i 2016, men mange konservative har kritisert Demokrater for å skylde på Stein for å ha tatt stemmer fra Hillary Clinton, noe som kan ha bidratt til hennes nederlag.

I den amerikanske folketellingen i 2020 ble det rapportert at 3,5 millioner mennesker i USA har Midtøsten-bakgrunn, noe som utgjør cirka 1 prosent av den totale befolkningen. I lyset av de jevne valgene som kan komme, er det derfor ganske mulig at deres stemmer vil være avgjørende for flere kontroversielle valgresultater.

Tirsdag tok Kamala Harris til orde for å avslutte kamphandlingene i Gaza. Hun uttrykte også bekymring for at Israel ikke må reokkuperere Gazastripen og stiller seg bak et tostatsløsningsalternativ. Imidlertid har hennes valgkampansattes svar bak lukkede dører blitt kritisert for å være ufullstendige, med flere muslimske ledere uttalt at de har følt seg oversett i forhold til deres bekymringer.

Faye Nemer, grunnlegger av MENA American Chamber of Commerce, har uttalt at flere tiårs arbeid med lokale samfunn ikke har ført til ønskede resultater.

Nå som Stein har gjort Gaza-konflikten til et hovedfokus i sin valgkamp, møter Trump-representanter muslimske grupper for å tilby en raskere vei til fred enn det Harris har foreslått. Dette setter den politiske balansen i en ny kontekst i et politisk landskap der frustrasjon og misnøye fra muslimske velgere vokser.