Da Per Kjell Eikemo døde, mistet jeg ikke bare en venn, jeg mistet min bestevenn. Vennskapet vårt strekker seg tilbake til slalåmrennene i Langedalen på tidlig 50-tall, og det ble sagt å ha sitt høydedrag som ble avsluttet med en rørende Vamp-konsert på Korlevoll i fjor sommer. Stedet som Per elsket, har blitt et symbol på det fantastiske arbeidet han og hans venner la ned i å gjøre det til et skieldorado for ungdommer fra hele landet.

Gjennom årene har jeg delt utallige minner med Per – fra enkle fotturer i fjellet til store sportsbegivenheter og musikkopplevelser. Jeg husker da Brå brakk staven, hvor vi sto sammen i spenningen. Vi opplevde flere Holmenkollrenn, to verdensmesterskap på ski, og friidrettslekene på Bislett. Hver opplevelse med Per var full av glede, latter og gode samtaler.

Vår felles kjærlighet til friluftsliv og sport brakte oss nærmere hverandre. Per var en lidenskapelig bidragsyter til idrettslaget Korlevoll, som han var med på å grunnlegge. Hans arbeid var avgjørende for at klubben fikk innpass i Idrettsforbundet i stiftelsesåret 1959. Han var ikke bare en organisator – han var selve drivkraften bak klubbens suksess og utvikling.

Korlevoll ble under Pers ledelse en samfunnsaktør av rang. Arrangementer som Julerennet, Dyrskarrennet og Påskeolympiaden er bare noen av høydepunktene fra en tid hvor både unge og gamle i Odda ble engasjert i mosjon og fellesskap. Per jobbet utrettelig for å skape et inkluderende miljø, et sted hvor ungdom kunne vokse og finne sin plass.

Mange som vokste opp i klubben, kan fortelle om de harde takene, men også om vennskap som ble skapt. Dagfinn, Øystein, Agnar – de kan alle bekrefte hvor mye dette fellesskapet betydde for dem. Det er ingen tvil om at Per var en inspirasjon for mange, og det var veldig fortjent da Kong Harald tildelte ham fortjenestemedaljen ved klubbens 50-årsjubileum. Denne anerkjennelsen vitner om hans uvurderlige bidrag til samfunn og idrett.

Nå har Per gått over i historien, men han blir aldri glemt. Hans navn vil alltid skinne klart i Oddas historie. Selv om han alltid var beskjeden, er hans betydning uovertruffen. Han vil bli husket som en bauta, og hans arv vil fortsette å inspirere fremtidige generasjoner. Gud velsigne Per sitt gode minne; en ekte venn, en dedikert samfunnsborger og en elsket bror.