I USA, til tross for demokratiske verdier, rammes rundt 4,4 millioner amerikanere av lover som fratar dem stemmerett etter å ha blitt straffedømt, ifølge en analyse fra The Sentencing Project. Dette utgjør omtrent 2 prosent av landets stemmeberettigede befolkning, men tallene varierer dramatisk fra stat til stat. I verdistater som Alabama og Tennessee er det over 8 prosent som ikke kan delta i de føderale valgene.

Spesielt bekymringsfullt er at tre av fire personer som nektes å stemme, har sonet ferdig straffen, eller er på prøve, hvilket reiser spørsmål om rettferdighet og rehabilitering. Florida er den mest utpregede delstaten, med over 1,1 millioner straffedømte som ikke får avgi stemme. Mange av disse fratas stemmerett med henvisning til ubetalte rettsgebyrer, til tross for at en folkeavstemning i 2018 tydelig viste et ønske om å gi dem stemmerett tilbake.

Raseri over ulikhet

Ulikheten i hvordan disse lovene påvirker forskjellige befolkningsgrupper er markant. Mens 5,3 prosent av svarte amerikanere i stemmeberettiget alder nektes stemmerett, er dette tallet bare 1,5 prosent blant øvrige innbyggere. De syv statene Alabama, Arizona, Florida, Kentucky, South Dakota, Tennessee og Virginia har mer enn 10 prosent av sine svarte innbyggere nektet stemmerett på grunn av straffedømming.

I tillegg er over en halv million latinos, som utgjør 1,7 prosent av denne demografiske gruppen, også blitt frarøvet muligheten til å stemme. Dette reiser spørsmål om den dype rasisme og systematiske ulikheten som fortsatt eksisterer i det amerikanske rettssystemet.

Den oversette befolkningen

Men det stopper ikke der. Flere millioner mennesker i USAs territorier, som Puerto Rico, Guam, Jomfruøyene og Nord-Marianene, har heller ikke stemmerett i føderale valg. Dette overrasker mange, da folk fra amerikansk Samoa, som får amerikansk statsborgerskap, også blir nektet stemmen i årets presidentvalg.

Mer enn 50 millioner innvandrere bor i USA, men ikke alle har fått innvilget statsborgerskap og dermed stemmerett. Faktisk viser rapporter fra Pew Research Center at 23 prosent, eller omtrent 11 millioner, av innvandrerne er uautoriserte og har ingen formelle rettigheter, til tross for at mange har levd i landet i flere tiår.

Kamp mot konspirasjonsteorier

Konservative aktører har gjentatte ganger hevdet at det er et utbredt problem med at ulovlige innvandrere avgir stemmer. Tidligere president Donald Trump er blant dem som har påstått at millioner av uriktig avgitt stemmer påvirker valgresultat, men uavhengige studier har ikke kunnet bekrefte dette. Ifølge analyser fra institusjoner som Brennan Centre og Cato Institute, har det ikke vært mulig å dokumentere stort påfang av ulovlige stemmer av innvandrere.

Det er derfor kritisk for demokratiet at man ikke lar seg lure av konspirasjonsteorier som ubeviselig påsto at millioner stemte ulovlig. Femti år med utallige undersøkelser har kun avdekket et bittelite antall tilfeller av ulovlig stemmegivning.

Amerikanernes stemmerett er under press, og mens nasjonen fortsetter mot valget 5. november, ønsker flere hundre millioner amerikanere å bruke sin stemmerett. Men tallene viser en skremmende realitet: millioner av stemmeberettigede amerikanere, inkludert straffedømte og innvandrere, står utenfor demokratiets dør.