Olje- og gassnæringen er avgjørende for norsk økonomi. Ifølge Magnus Marsdal, som ble sitert i Nettavisen 15. januar, sysselsetter denne sektoren 200.000 mennesker, står for over 60 prosent av vareeksporten, og finansierer viktige samfunnstjenester som helsevesen og utdanning. Men i den pågående debatten om klimapolitikk, gir Marsdals uttalelser inntrykk av at han ser annerledes på virkeligheten. Kritikerne mener hans argumentasjon kan minne mer om en drøm enn en gjennomtenkt politikk.

Klimapolitikken hans, ifølge mange eksperter, vil potensielt svekke olje- og gassindustrien betydelig, noe som vil få negative konsekvenser for både befolkningen, industrien og klimaet. Det er viktig å merke seg at mange stiller spørsmål ved hvorfor en slik politikk fremmes, når den kan true så mange arbeidsplasser.

Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet ønsker en politikk som er både realistisk og effektiv, og som setter det norske folk først, i stedet for å følge en beskjeden klimapolitikk som bare gir overskrifter. Norske naturressurser, spesielt gass, betraktes som en nøkkelressurs i overgangen fra kull til renere energikilder i Europa. Det påpekes at verken EU eller Storbritannia hurtig kan erstatte norsk energi med alternative løsninger, noe som understreker den strategiske betydningen av norsk olje og gass.

Selv om regjeringen investerer milliarder i havvind og karbonfangst, er det ofte befolkningen som ender opp med regningen. Det hersker en bekymring for at disse investeringene er mer symbolsk enn effektive. Det er også store spørsmål knyttet til kostnadene ved elektrifisering av olje- og gassfeltene og hva dette betyr for både klimaet og den norske økonomien.

Generelt sett kan det argumenteres for at en høyere eksport av norsk kraft til utlandet vil sette press på norske forbrukere, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for både husholdninger og næringsliv. Den økte strømprisen har allerede ført med seg stor bekymring for norske bedrifter.

Fremskrittspartiet har innrømmet feiltrinn som å bygge kabelnettverk til Europa, men de vil nå begrense strømeksporten for å sikre at norsk kraft kommer norske husholdninger til gode. Videre påpeker partiet at Norge må kunne bidra til å kutte globale utslipp, men ikke på bekostning av egne ressurser og arbeidsplasser. Norsk olje og gass ligger blant de reneste globalt, og derfor bør Norge begrense likvideringen av egen produksjon, som i stedet kan hjelpe med å møte etterspørselen fra verdensmarkedet.

En annen kritikk mot Marsdals linje handler om faren for at den kan føre til en overoppheting av det norske statsapparatet og en nedkjøling av økonomien. Fremskrittspartiet står på kravet om en politikk som prioriterer folks interesser og langsiktig vekst.

For partiet handler det derfor ikke om symbolpolitikk, men om å implementere virkelige løsninger som vil bidra til å redusere utslippene, uten å flytte ansvaret bort fra Norge.