I en oppsiktsvekkende utvikling i Marita-saken, har det blitt avdekket at Helsetilsynet har hatt direkte kontakt med statsforvalteren før det ble offentliggjort en artikkel om situasjonen til Marita. Helseminister Jan Christian Vestre karakteriserer håndteringen av saken som "uakseptabel".

Marita, som har behov for kontinuerlig helsehjelp, er blitt flyttet fra hjemkommunen på Sunnmøre til Toten, som ligger 45 mil unna. Dette har vakt sterk reaksjon fra hennes familie og advokat, som uttrykker bekymring over hvorvidt saken nå vil bli behandlet upartisk. Advokat Espen Rekkedal påpeker at den nær kontakten mellom Helsetilsynet og statsforvalteren kan undergrave tilliten til en rettferdig behandling av Maritas sak.

E-poster som VG har fått tilgang til, viser at Helsetilsynet tok kontakt med statsforvalteren allerede 8. november, før offentliggjøringen av artikkelen. Dette kan indikere at Helsetilsynet har vært involvert i diskusjoner om saken tidligere, noe som kan skape inntrykk av inhabilitet.

Rundt den samme tiden ble det gjort et nytt vedtak som innebar at Marita ikke skulle flytte tilbake til Herøy, men til Ålesund. Dette vedtaket har blitt sett på som problematisk, da både statsforvalteren og Helsetilsynet ser ut til å ha diskutert saken i forkant. Rekkedal viser til at en av vedtakene ble signert av fylkeslegen på samme dag som det ble foretatt kontakt mellom Helsetilsynet og statsforvalteren.

Helse- og omsorgsdepartementet har også blitt involvert, og fylkeslegens kommunikasjon med Helsetilsynet skjedde to dager før VG publiserte den første artikkelen om Marita. Fylkeslege Karin Müller Mikaelsen har forsikret om at saken ikke involverte tvang, men at det handler om retten til nødvendig helsehjelp.

Selv om jusprofessor Bjørn Henning Østenstad har vurdert den juridiske siden av saken og erklært at det ikke er grunnlag for inhabilitet, kan det faktum at Helsetilsynet selv har innhentet informasjon fra statsforvalteren peke mot uklarheter i prosessen. Østenstad bemerker at systemet kan skape en "sammenblanding av roller", noe som kan gi inntrykk av manglende objektivitet.

I et brev til Maritas familie har Helsetilsynet tilbudt dem muligheten til å komme med innspill i saken. Dette synes å være et forsøk på å skape mer åpenhet og tillit i en komplisert situasjon som har fått mye medieoppmerksomhet. Maritas situasjon er en påminnelse om de mange utfordringene som personer med spesielle behov og deres familier står overfor i dagens helsevesen.

Hvordan vil dette påvirke Maritas fremtid, og vil hun få den hjelpen hun trenger i sin mest sårbare tid? Følg med for flere oppdateringer i denne pågående saken.