En 32-åring fra Oslo stod nylig overfor retten etter å ha oppført seg svært merkelig i Sinsen kirke. Den 15. januar i fjor, midt på lyse dagen, gikk han inn i kirken på jakt etter syndsforlatelse fra presten. Han var sterkt påvirket av LSD og husker lite av det som skjedde.

I følge dommen fra Oslo tingrett, tok mannen av seg alle klærne før han begynte å gå rundt naken inne i kirken. Fire vitner, inkludert ansatte fra en tilstøtende barnehage, så ham spankulere rundt i lokalene.

Da politiet kom for å håndtere situasjonen, reagerte han aggressivt og forsøkte å slå en av politimennene. Slaget traff imidlertid ikke, ettersom politimannen rekker å dukke unna det kraftige angrepet. Mannen er nå domfelt for vold mot politiet.

Rettens vurderinger var strenge. Selv om mannen var påvirket av narkotika, ble det ikke tatt hensyn til hans tilstand, og retten mente at han ville forstått situasjonen dersom han hadde vært edru. I dommen står det at "eventuell uvitenhet som følge av selvforskyldt rus sees bort fra."

Videre ble 32-åringen også tiltalt for seksuelt krenkende atferd, men ble frifunnet for dette. Retten konkluderte med at det ikke var bevist at hans handlinger ble oppfattet som seksuelt motiverte av dem som var tilstede, selv om noen kunne ha blitt opprørt over hans nakenhet.

Presten i Sinsen kirke tolket 32-åringens nakenhet som et symbol på sårbarhet, noe som ble nevnt i dommen. Presten har ennå ikke kommentert situasjonen offentlig.

Etter å ha erkjent straffskyld, har mannen uttrykt anger for sin oppførsel, så langt som han husker hendelsen. Som resultat fikk han en straffereduksjon på 10-15 prosent, til 21 dagers fengsel. Forsvareren, Kai Roger Vaag, bekreftet at han nå vil gå gjennom dommen med klienten for å vurdere anke.

Hendelsen har fått oppmerksomhet på grunn av både den bisarre oppførselen og den potensielle faren for både mannen selv og de rundt ham. Dette reiser spørsmål om sikkerheten for både offentligheten og hvem som oppholder seg i slike sårbare rom som kirker, som tradisjonelt sett er knyttet til trygghet og tilflukt.

Mange stiller seg spørsmålet: Hvor langt kan rusmiddelbruk gå før det når en kritisk grense? Hva kan gjøres for å forhindre at lignende hendelser skjer i fremtiden?