Introduksjon

I sin tale til Fremskrittspartiets (Frp) landsstyre lørdag, understreket Sylvi Listhaug at politikk handler om prioriteringer, og at hver krone som brukes på bistand eller elektrifisering av sokkelen, går bort fra forsvarsbudsjettet. Dette har blitt en kritisk debatt i lys av Norges økende sikkerhetsbehov etter de geopolitiske endringene i Europa som følge av krigen i Ukraina.

Kritikk av Arbeiderpartiet og Høyre

Listhaug kritiserte Arbeiderpartiet og Høyre for sløsing med offentlige midler og manglende prioriteringer. Hun åpnet for at Norge i verste fall må bruke oljeformuen fra oljefondet for å styrke landets forsvar, men kun etter en grundig gjennomgang av dagens privatbruk og økonomiske prioriteringer.

Nedskjæringer i unødvendige utgifter

"Vi skal gi mer til mindre," sa hun og tok til orde for en betydelig nedskjæring i det hun beskriver som unødvendige utgifter. Dette inkluderer penger brukt på ulønnsomme subsidier, ineffektiv innvandringspolitikk og overflødig byråkrati, som hun mener hindrer essensielle investeringer i forsvar og sikkerhet.

Illustrerende tall

Listhaug presenterte flere tall som hun mente illustrerte behovet for endring:

Norge bruker i år over 30 milliarder kroner på innvandring og integrering, mens Danmark for eksempel brukte rundt 3,7 milliarder danske kroner i fjor.

I tillegg har Arbeiderpartiet anslått 60 milliarder i subsidier over fire år i sitt grønne industriløft.

Ved å kutte det norske bistandsbudsjettet ned til det anbefalte nivået fra FN, kunne Norge spart over 50 milliarder kroner over en fireårsperiode.

Viktigheten av justeringer

Listhaug fremhevet viktigheten av å justere disse kostnadene før Norge vurderer å ta penger fra oljefondet. Hun forlangte en kraftig nedskjæring av innvandring, bistand og symbolsk klimapolitikk.

Advarsel om olje- og gassnæringen

I tillegg advarte Listhaug mot å forsømme olje- og gassnæringen, og argumenterte for å tillate olje- og gassleting lenger nord, samt å sikre utbygging av ny infrastruktur for å øke gasseksport til Europa. Hun argumenterte for et 100-årsperspektiv på næringen, og påpekte at Norge har en unik posisjon som en av de få demokratiene med store olje- og gassreserver som kan hjelpe våre allierte.

Energipolitikk som sikkerhetspolitikk

"Et fossilfritt samfunn kan ikke nås uten å ta hensyn til den nåværende sikkerhetssituasjonen i Europa," sa hun. Med tre år med krig i Europa, er hun bekymret for at flere partier fortsatt ikke forstår at energipolitikk er en del av sikkerhetspolitikken. Endringer er nødvendige for å gjøre Norge bedre rustet for fremtiden, både når det gjelder militært forsvar og energiforsyning. Det er uunngåelig at det må gjøres avveininger mellom bistand og nasjonal sikkerhet i disse usikre tidene.