– Eg handlar nesten berre First Price, fortel Ulrikke Ottesen, som bur i Bodø og pendlar til Sandnessjøen der ho jobbar på eit settefiskanlegg.

Trass i full stilling strekk ikkje løna alltid til, og ho har lagt seg til faste rutinar for å kutte i matutgiftene. Ho seier at søndag kveld går hun alltid gjennom tilbudene hos Kiwi og Rema for å få mest mulig mat for pengene. "Det er slitsamt å vere så avhengig av tilbud for å klare seg," seier ho.

Handlekurva hennar består stort sett av enkle, billige varer som frukostpålegg, brød og riskaker. "Det er ikkje den mest næringsrike maten, men slik har det vorte," legger ho til. Ottesen fortel også at ho har sluttet å kjøpe fisk, ettersom prisene har skjutt i været. "Viss eg skal ha fisk, tek eg med meg fiskestonga og fiskar maten sjølv," forteller ho.

I løpet av de siste tre årene har prisen på de billigste varene økt med hele 60 prosent.

Ifølge den frivillige organisasjonen Opplandshjelpen, som deler ut mat til folk i nød, har prisene på de aller billigste matvarene skutt i været. Laila Marie Skogen, leiar i Opplandshjelpen, sier: "Handlekurva vår, som består av det mest nødvendige og det billigste, har auka med 60 prosent de siste tre årene. Hvis handlekurva til Opplandshjelpen hadde fulgt den gjennomsnittlege prisveksten for mat, ville den ha økt med 7600 kroner, men i virkeligheten har den økt med hele 17.400 kroner. Dette er nesten 10.000 kroner mer enn snittet."

Hun forklarer at nødhjelpsposene deres, som ofte inneholder mange First Price-varer, må være kostnadseffektive for å dekke behovene til familier i nød. Vanlige varer som fiskeboller, spaghetti og leverpostei har økt med opptil 87 prosent siden 2022.

Salget av First Price-produkter har også økt betydelig. Stein Rømmerud, kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, sier at det er tydelig at nordmenn i større grad enn før velger lavprisvarer. Salget av First Price-produkter er høyere i områder med lavere inntekt, som Stovner, hvor disse varene utgjør 12,5 prosent av salget.

Rømmerud forklarer den økte prisveksten med den internasjonale dyrtiden, og hevder at Norgesgruppen ikke tjener mer på de økte prisene.

"Hvordan kan Norgesgruppen forsvare at prisene har økt så mye, samtidig som de går med milliardoverskudd?" spør kritikere. Rømmerud svarer: "Marginene våre har vært stabile. Vi tjener ikke mer på hver vare. Prisøkningen er et resultat av en internasjonal dyrtid, ikke noe vi ønsker."

I motsetning til Rømmerud, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebanken Markets at dyrtiden er over, ettersom lønningene har steget raskere enn prisene de siste årene. "Reallønna for en gjennomsnittlig lønnstaker i Norge er nå tilbake på toppnivået fra 2021," sier han. Men han advarer om at høye renter kan ta mye av veksten for de med store lån.

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson er derimot uenig og mener at situasjonen er mer alvorlig enn det sjeføkonomen antyder. "Fattigdom er ikke en følelse, og dyrtid er ikke en emosjonell krise i befolkningen," konstaterer han.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) understreker viktigheten av en trygg økonomi og at folk er i arbeid. "Vi må prioritere klokt og holde orden i økonomien slik at arbeidsløsheten kan forbli lav, og prisveksten kan reduseres ytterligere."

Det er klart at det er en stor utfordring for mange nordmenn i dagens økonomiske klima, og at flere nå må være mer bevisste på hva de handler. Økte matvarepriser tvinger forbrukerne til å tilpasse seg, og valget av First Price-varer kan bli den nye normalen.