Regulering av donorsæd

– Det er viktig å regulere dette bedre. Det kan bli altfor mange barn, sier Sarah Johnsen Lunde.

For noen år siden fikk hun en sønn ved hjelp av donorsæd, og hun har hittil sporet opp 27 halvsøsken både i Norge og utlandet. Dette har vært en reise som har gitt både glede og bekymringer.

Lunde har tidligere fortalt til NRK om hvordan datteren til en bekjent viste seg å være sønnens halvsøster. Selv om hun er takknemlig for den utvidede familien, er det ikke alltid lett å håndtere det stadig voksende antallet halvsøsken.

– Jeg merker presset, spesielt med tanke på at mange av dem er fra Østlandet og rett over grensen til Sverige. Noen av mødrene venter nå barn, så antallet vokser hele tiden.

Over 100 søsken

I dag eksisterer det ingen internasjonal maksgrense for hvor mange barn en sæddonor kan bidra til. Bioteknologirådet i Norge, sammen med lignende råd i Danmark, Sverige og Finland, ønsker at EU og Europarådet ser på muligheten for å sette en øvre grense for antall barn per donor.

– Så langt har fokuset vært mer på å sikre tilgangen på donorsæd til barnløse par, enn på å verne om barna som blir til gjennom donorsæd, uttaler Ida Donkin, nestleder i Det Etiske Råd i Danmark.

Forskning fra Nederland og USA viser at mange barn som er unnfanget ved hjelp av donorsæd kan ha titalls eller til og med over 100 biologiske halvsøsken. En dramatisk Netflix-dokumentar, «Mannen med 1000 barn», har belyst hvordan en superdonor, Jonathan Meijer, angivelig kan være far til flere hundre, sannsynligvis over 1000 barn.

Ingen kontroll

Moderne teknologi har overgått lovgivningen i fertilitetsfeltet, ifølge Donkin. I Danmark kan en sæddonor brukes av maksimalt 12 familier, men sæd kan fryses og transporteres over landegrenser. I praksis kan det resultere i at mange flere barn blir unnfanget. I tillegg kan barna ta gentester og finne halvsøsken over hele verden.

Leder for Bioteknologirådet i Norge, Marianne Aasen, påpeker at norsk lovgivning gir inntrykk av færre halvsøsken. – Men hele fire av fem barn unnfanget med donor i Norge får sin sæd fra utlandet. I Norge er det en grense på at én donor kan brukes i maksimalt seks familier, men dette er ikke tilfellet i andre land.

Hun legger til at kvinner fortsatt reiser til Danmark, der de kan velge donor mer fritt. – I så fall har vi ingen kontroll over hvor mange barn som blir til med samme donor.

Møtet med utfordringen om å etablere en maksgrense for donorsæd

kan ha store konsekvenser for fremtidige generasjoner. Det reiser spørsmål om etiske normer og hvordan vi forholder oss til familieformer som kan virke unaturlige for mange.

Færre donorer i markedet?

Cryos i Danmark, som regnes som verdens største sædbank, advarer mot konsekvensene av en slik maksgrense. Administrerende direktør Ole Schou hevder at en maksimumsgrense på donorsæd vil forverre situasjonen for barnløse par, som allerede må navigere i et krevende marked for å få barn.

– Dette kan føre til en ytterligere nedgang i tilgjengeligheten av donorsæd, noe som i sin tur kan presse folk til å søke alternative, mindre regulerte kanaler, der det ikke finnes noen sikkerhet eller kontroll.

500.000 kroner for eksklusivitet

Etikkrådene anbefaler at sædbanker bør etablere egne retningslinjer før strengere reguleringer trer i kraft. Schou avviser imidlertid dette.

– Dette gir ingen mening i forhold til frykten for innavl. Det avgjøres ikke av antall barn, men av den geografiske fordelingen av dem.

Cryos har også eksklusive avtaler der kunden kjøper all sæd fra en donor, noe som kan koste opptil 500.000 danske kroner.

– Hvis det er et marked for det, er vi åpne for å vurdere løsninger med donorer som har forskjellige begrensninger, for eksempel 25, 10 eller 3 familier mot en høyere pris.

Over 500.000 kroner har vært prisen for eksklusive donorer. Ifølge Cryos er det sjelden at en donor nærmer seg 25 tilknyttede familier, og det er viktig å merke seg at maksgrensen ikke virker å gjelde eggdonasjon.

En ny debatt om familiestørrelse

For folk som er donorunnfanget, er det en lettelse med strengere reguleringer. Raymond Kristiansen Egge, konstituert leder i foreningen for donorunnfangede, hevder at mange føler en sterk usikkerhet når de oppdager at de har 100 eller flere halvsøsken. – Det er en unaturlig familiestørrelse. Det kan også oppstå utfordringer allerede når gruppene når 15-16 personer. Når stadig nye halvsøsken kommer inn, bygger dette opp en psykologisk belastning og usikkerhet for individene.

Er det på tide å ta grep, kanskje inspirert av dokumentaren fra Netflix? Passer ikke slike historier inn i debatten om hvordan vi regulerer donorsæd for å beskytte familiene som dannes?