(Nettavisen): Under et energiseminar i Oslo denne uken, uttrykte Lars Ove Skorpen, fornybardirektør i Pareto, bekymring for det økende kraftbehovet i Norge, spesielt med tanke på nye datasentre. Skorpen kritiserte norske politikere for å nekte flere vindkraftprosjekter, noe som kan føre til at tradisjonell industri presses ut av markedet på grunn av utilstrekkelig strømtilgang.

Han advarte om at store teknologiselskaper, som Google, står foran en masseutvikling, med skremmende høyt energiforbruk. Google bygger et nytt datasenter i Skien med en kostnad på 600 millioner euro. Initialt er kraftbehovet anslått til 240 megawatt, men de har søkt om hele 840 megawatt. Dette tilsvarer et årlig forbruk på 7 TWh—litt mindre enn hele Oslos behov.

Skorpen bemerket at denne massive strømforespørselen kan 'støvsuge' den industritunge regionen for energi. Ingen andre virksomheter vil få tilgang til strøm, da Google vil stå først i køen.

TikTok følger samme trend; de har planlagt et datasenter utenfor Hamar som vil kreve 1,3 TWh årlig. TikTok og forsvarsselskapet Nammo har vært i dyptgående forhandlinger om hvem som skal prioriteres for strømforsyning. Spørsmålet har vært om Norge skal prioritere underholdning på TikTok eller støtte opp om forsvarsproduksjon.

Norske politikere har satset stort på havvind som en framtidsløsning, men prosjektene har til nå oversteget budsjettet betydelig. Det første prosjektet, som var ment å være lønnsomt uten subsidier, har resultert i at staten nå medgir at de må bruke opp mot 23 milliarder kroner i subsidier. Skorpen har varslet at denne støtten kan gå unna på kort tid—særlig hvis det ikke settes inn tiltak for å akselerere utviklingen av nye strømkilder.

Det fremtidige subsidieprosjektet for flytende havvind ser også ut til å bli kostbart. Skorpen påpeker at hvis det norske markedet tilpasser seg internasjonale prisnivåer, kan subsidiekostnadene bli langt høyere enn anticipert. Dette kan føre til at Norge mister konkurranseevne på den grønne energimarkedet, sammenlignet med andre europeiske nasjoner.

I møte med dette kraftbehovet må norske myndigheter iverksette mer agile tiltak som kan sikre tilgangen på strøm til både industri og fornybare energikilder. Med strømutfordringer på trappene og høyere energikrav fra næringslivet kan man spørre seg selv: Er norske politikere klare for å møte denne utfordringen, eller står vi overfor en energikrise som vil påvirke både økonomien og samfunnsutviklingen? Nå må det handles før det er for sent!