Regjeringen foreslår å forby markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot personer under 18 år, i et forsøk på å fremme bedre helse blant barn og unge. Dette forbudet ble vedtatt av Stortinget i fjor, og en ny forskrift sendes nå ut på høring.

Nikolai Astrup, Høyres næringspolitiske talsperson, er kritisk til dette forslaget, som han beskriver som «dustete» og skadelig for norske hjørnestensbedrifter.

«Det vil i praksis være et reklameforbud for iskrem som Hennig-Olsen, ettersom det er umulig å skille mellom 17-åringer og 19-åringer i reklamesammenheng,» sier Astrup. Han påpeker at dette forslaget kan ramme norske produsenter hardt, mens utenlandske aktører potensielt vil profitere fra internasjonal markedsføring.

Til tross for kritikken fra Astrup, tar ikke alle norske produsenter forslaget like tungt. Rune Forsberg, daglig leder hos Hval, sier at de er åpne for forslaget, ettersom de ikke har behov for å rette reklame mot barn.

I motsetning til Hval, uttrykker Trine Lerum Hjellhaug, administrerende direktør i Lerum, betenkeligheter, og advarer om at forbudet kan føre til at selskapet mister muligheter til å sponsere lokale idrettslag, noe som er viktig for å holde barn aktive.

Forslaget åpner for bestemte unntak, noe som kan komplisere situasjonen for mange produsenter. De kan fortsatt sponse aktiviteter med sin logo, men ikke markedsføre spesifikke usunne produkter, noe som kan skape forvirring for merker som Lerum.

Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at målet med forslaget ikke er å forby salg av usunne produkter, men å beskytte barn mot målrettet markedsføring. Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq understreker viktigheten av å håndtere det enorme presset barn og unge opplever fra markedsførere, spesielt via sosiale medier.

Til tross for debatten rundt forslaget, er det klart at regjeringen ønsker å ta grep for å redusere usunn helsekultur blant unge. Spørsmålet som gjenstår er: Vil dette tiltaket faktisk være effektivt, eller vil det skape flere problemer for lokale bedrifter?