Kjernekraft er på vei tilbake, og ifølge en fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) er utviklingen godt i gang, med forventninger om rekordhøy strømproduksjon innen 2025. IEA-sjef Fatih Birol fremhever at kjernekraft kan spille en avgjørende rolle i fremtidens energimiks, spesielt i lys av klimautfordringene vi står overfor.

IEA-rapporten, kalt «Veien til en ny æra for kjernekraft», viser at antallet kjernekraftprosjekter i verden har nådd sitt høyeste nivå på 30 år. Omtrent 410 kjernekraftreaktorer er i drift på 30 forskjellige land, med kjernekraft som den nest største kilden til lavutslippsenergi etter vannkraft, og som står for nesten 10 prosent av den globale strømproduksjonen.

Mens Tyskland har avviklet sin kjernekraftproduksjon, har mange andre nasjoner, inkludert Polen og Sverige, begynt å utvide sine kjernekraftkapasiteter. De årlige investeringene i kjernekraft har steget med nesten 50 prosent fra 2020 til 2023, som nå overstiger 60 milliarder dollar, ifølge IEA.

Aktuelt er det 63 kjernekraftreaktorer med en kapasitet på ca. 70 gigawatt under bygging rundt om i verden. IEA bemerker at mer enn 40 land har planer om å øke sin kjernekraftkapasitet, i tillegg til at mange eksisterende reaktorer gjør seg klar for forlengelse av levetiden.

Imidlertid står kjernekraften overfor betydelige utfordringer. Høye kostnader og overskridelser i prosjekter kan bremse utviklingen. Birol påpeker at myndigheter og industrien fortsatt må overvinne mange hindre, blant annet knyttet til prosjektledelse, budsjettkontroll og finansiering.

I Sverige foreslår en utredning at ny kjernekraft bør få en garantert strømpris på 80 øre per kWh, og at kostnadene skal dekkes av forbrukerne. Dette kan være en kritisk faktor i å sikre bærekraftige investeringer.

Internasjonalt er det Kina og Russland som nå dominerer kjernekraftmarkedet. IEA anslår at Kina vil overgå både USA og Europa i installert kjernekraftkapasitet innen 2030. Blant de 52 reaktorene som har blitt bygget siden 2017, er 25 basert på kinesisk design og 23 på russisk design.

Det er imidlertid risiko ved denne dominansen, som Birol understreker, da 99 prosent av den globale anrikingskapasiteten er konsentrert i bare fire leverandørland, hvor Russland alene står for 40 prosent av kapasiteten.

For å kunne videreutvikle kjernekraft som en bærekraftig kilde til energi, er det økende interesse for mindre, modulære kjernekraftreaktorer (SMR). Disse kan bygges raskere og til en lavere kostnad. IEA estimerer at dette kan gi opphav til 80 gigawatt SMR-kapasitet innen 2040, men forutsatt at kostnadene reduseres betydelig.

Årsaken til dette fokuset på kostnadseffektivitet skyldes at kjernekraft må kunne konkurrere med andre energie kilder, som storskala vannkraft og vindkraft, i forhold til pris og tilgjengelighet.

For å støtte dette som en ny æra for kjernekraft, vil IEA estimere at årlige investeringer må dobles til 120 milliarder dollar innen 2030. Dette innebærer også et samarbeid mellom offentlige og private aktører. I Sverige har det blitt foreslått at staten skal ta opp lån på 300 milliarder kroner for å hjelpe kjernekraftutbyggere med sine finansieringskostnader.

IEA's oppdaterte veikart mot netto nullutslipp innen 2050 forventer en dobling av kjernekraftkapasitet globalt fra 417 gigawatt i 2022 til 916 gigawatt innen 2050. Kjernekraftens comeback kan således bli avgjørende for å møte fremtidens energiutfordringer. Hvordan nasjoner håndterer denne tilnærmingen, kan være avgjørende for vår felles fremtid.