Arbeidslivet er i stor grad tilpasset manns biologiske rytmer, men er det virkelig rettferdig? Hvis vi insisterer på at likestilling betyr at både kvinner og menn skal fungere likt hele tiden, overser vi de biologiske og sosiale forskjellene som faktisk eksisterer mellom kjønnene.

Kvinner og menn er ikke identiske – vi har ulike biologiske behov, hormonelle sykluser og livsroller. Det er på høy tid at vi begynner å anerkjenne at arbeidshelse ikke bare er kjønnsnøytral, men også må ta i betraktning de reelle forskjellene mellom kjønnene, både biologisk og sosialt.

Menn opplever høye nivåer av testosteron i puberteten, mens dette sakte avtar med alderen og følger en døgnsyklus. Arbeidslivet er derfor ofte innrettet etter denne rytmen – vi står opp tidlig, jobber til ettermiddag og avslutter arbeidsdagen før solen går ned. Derimot er kvinners hormonelle system langt mer komplekst. Hormonene østrogen og progesteron fluctuere månedlig, og påvirker både fysisk og psykisk helse. Mange kvinner opplever også utfordringer relatert til menstruasjonssyklusen, som kan skape press og stress på arbeidsplassen.

I tillegg til utfordringer fra menstruasjonssyklusen møter kvinner andre biologiske oppgaver, som svangerskap og amming. Mens kvinner gjerne forventes å returnere til jobb kort tid etter fødselen, kan de ofte føle på presset av melkespreng og et barn som skriker etter oppmerksomhet. Vi vet også at abort kan ha betydelig belastning både fysisk og psykisk, men det finnes ingen spesifikke takster for oppfølging, noe som gjør det vanskelig for helsevesenet å fange opp kvinners helseutfordringer.

Overgangsalderen er enda et kapittel, og mange kvinner opplever kraftige plager som kan påvirke livskvaliteten og arbeidsevnen i flere år. Ifølge studier tar kvinner i langt større grad ansvar for omsorgsoppgaver, noe som setter en ekstra belastning på dem.

Tall viser at én av fem kvinner i Norge er uføre. Dette blir ikke bedre med den langvarige balansen mellom arbeid, familie og helse. NOU 2023:5 påpeker også hva vi alle burde forstå – ulik behandling basert på kjønn i helsevesenet er ikke bare urettferdig, det kan koste kvinners helse dyrt i det lange løp.

Det er på tide å snakke om disse biologiske forskjellene og tilrettelegge arbeidslivet deretter. Likestilling handler ikke om å være identisk, men om å skape like muligheter for alle, og det skal innebære å anerkjenne forskjellene. Ved å tilpasse arbeidsforholdene, kan vi ikke bare redusere sykefravær, men også utnytte den enorme styrken hos kvinner.

Kvinner er sterke – vi bærer liv, ansvar og altfor ofte det usynlige arbeidet som samfunnet hviler på. La oss sammen kjempe for et arbeidsliv som møter kvinnekroppens unike behov med respekt, innsikt og tilrettelegging. For et bærekraftig arbeidsliv er det viktig at vi tør å snakke om og forstå kvinnelig biologi!