En nylig hendelse i Kinas maritim industri har vakt internasjonal oppmerksomhet da en atomubåt av den nye Zhou-klassen, under bygging i Yangtze-elven nær Wuhan, angivelig har sunket. Satellittbilder fra amerikanske etterretningstjenester viser kraner som hevet ubåten ut av vannet 15. juni. Denne hæren av gamle kraner kan tyde på en mislykket sjøssetting eller uklare situasjoner rundt det kompliserte bygget.

Ubåten, som skulle representere et teknologisk fremskritt med sitt X-formede hekkdesign for forbedret manøvrering, ble vært omtalt som en av Kinas viktigste nykommere i deres atomdrevne flåte. En talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet har imidlertid vært lite samarbeidsvillig, og de hevder ikke å ha kjennskap til hendelsen, noe som skaper enda større spekulasjoner.

Den politiske konteksten kan ikke overses; Kina har de siste årene intensivert sine militære investeringer i et forsøk på å styrke sin posisjon, spesielt i Sør-Kinahavet, hvor de underbygger krav på maritime områder som også er omstridt av naboland. Ifølge Pentagon hadde Kina ved utgangen av 2022 allerede seks atomdrevne angrepsubåter i operasjon, samt 48 dieseldrevne angrepsubåter.

Det som gjør hendelsen enda mer interessant, er kinesiske myndigheters taushet. Den amerikanske regjeringen har uttrykt bekymring for Kinas raskt voksende militære kapabiliteter, og spesielt hvordan dette kan utfordre amerikansk dominans i regionen. Spørsmålet som står tilbake er: Har denne ubåtulykken avdekket svakheter i Kinas forsvarsindustri?

Meningene er delte blant eksperter. Thomas Shugart, tidligere amerikansk ubåt-offiser, mener situasjonen ikke bare reiser spørsmål om treningsstandarder og utstyr, men kan indikere en dypere krise i ledelsen av Folkets frigjøringshær. Japan, Taiwan og Filippinene, som er direkte berørt av Kinas aggressive strategier, kan også lenge vente på sikkerheten slik en oppgradering av flåten kan kule sammen med intern rot der.

Eksperter peker på at en atomubåt som synker under bygging, kan sette en demper på den planlagte ekspansjonen av Kinas militære kapasiteter. Brent Sadler, en pensjonert amerikansk marineoffiser, omtaler forliset som ”betydelig”, og påpeker at det kan føre til forsinkelser i Kinas ambisjoner om å utvide sin flåte av atomubåter i en tid der geopolitisk spenning øker.

Det er også usikkert når ubåten kan bli operativ igjen, da store reparasjoner er å vente. Eksperter antyder at ubåten vil trenge omfattende rydding, og renovering av elektronikk og motorer som kan ha blitt skadet. Dette er ikke bare en teknisk utfordring, men som understreker hvor alvorlig sikkerhetsproblemene kan være i Kinas maritime opprustning. Når vil den kinesiske regjeringen ta ansvar for denne slags skandaler, og hvordan vil det påvirke deres strategier i fremtiden? En saga av taushet og skandale fortsetter.