Det er nå bekreftet av flere kilder at det hersker utbredt misnøye blant journalistene i Dagbladet. Dette misnøyet har oppstått som følge av dårlig kommunikasjon fra ledelsen angående nedbemanning, sluttpakker og omorganisering. Før sommeren ble det annonsert at Dagbladet skulle kutte rundt 15 årsverk, og dette medførte tilbud om sluttpakker som ansatte kunne søke på.

Flere journalister fra ulike avdelinger har nå valgt å ytre sine bekymringer, og de mener ledelsen har håndtert situasjonen med stor utilstrekkelighet. Det er fortalt at ledelsen oppfordret ansatte til å søke sluttpakker, med antydningen om at det ville være et aktivt valg å bli værende, men de mange endringene har skapt utrygghet blant de ansatte.

Kildene i redaksjonen beskriver en atmosfære preget av frykt og usikkerhet. Mange ansatte har fått seg en overraskelse når deres søknader om sluttpakke ble avvist. Dette har ført til en følelse av å bli oversett, da ledelsen har unnlatt å adressere de ansatte sine bekymringer direkte.

Ifølge flere kilder er det opplevd at kommunikasjonen fra ledelsen har vært utilstrekkelig. Det snakkes ofte om tall og budsjetter på allmøter, men ansatte føler de ikke får stille de nødvendige spørsmålene. Det kreves mer åpenhet og dialog fra ledelsens side, ifølge flere ansatte.

Mange av journalistene forstår behovet for nedskjæringer og omorganiseringer, men de mener det er mangel på forklaring som i stor grad har bidratt til frustrasjonen. Det er en generell følelse av at ledelsen ignorerer den dårlige stemningen som har oppstått i redaksjonen.

Omorganiseringen ser ut til å ramme ulike avdelinger ulikt, der noen ansatte flyttes frivillig og andre mot sin vilje. Det er i denne sammenhengen at kildene påpeker utilfredshet med hvor lite informasjon som faktisk deles om beslutningene som tas. Mange ansatte har spørsmål om hva de ønsker å oppnå med disse endringene i redaksjonen.

Elisabeth Dalseg, fungerende leder for NJ-klubben i Dagbladet, har uttalt at de har fått med seg frustrasjonen blant de ansatte. Hun understreker at det er viktig å gi ansatte mer informasjon for å håndtere usikkerheten som følger med slike prosesser. Dalseg påpeker også at det har vært informasjonsmøter tidligere, men at kommunikasjonen har vært mangelfull etter sommeren.

Jan Thomas Holmlund, stabsredaktør i Dagbladet, erkjenner at situasjonen har vært belastende for medarbeiderne. Han berømmer derimot redaksjonens evne til å levere godt innhold til tross for omorganiseringene. Holmlund hevder også at ledelsen har som mål å være tilgjengelig og gi god informasjon, men om noen av tiltakene faktisk har fungert i praksis er det åpenbart grunn til tvil.

Usikkerheten i redaksjonen preger nå arbeidsmiljøet, og det er helt klart at Dagbladet må ta tak i kommunikasjonen og håndteringen av prosessene for å sikre at de ansatte føler seg hørt og verdsatt.