Etter en strålende sommer med store fotballnavn som Mbappé, Haaland og Messi, er drømmen om en vellykket fotballkarriere levende som aldri før, spesielt med EM i fotball som et høytidelig mål for mange unge. Men hva skjer når det å være med i barneidretten fører til frustrasjon og usikkerhet i stedet for glede?

I Norge er barneidretten underlagt strenge forskrifter, men virkeligheten er ofte en annen. Norske Fotballforbunds retningslinjer sier at «idrettens barnerettigheter gjelder for alle barn, uten forskjellsbehandling». Likevel ser vi ofte at de mest talentfulle barna får mer oppmerksomhet og støtte, noe som kan føre til at andre barn mister motivasjonen. Det er for mange lag og systemer i barneidretten som favoriserer en liten gruppe, og dermed skaper det en uheldig konkurranse.

På skolen jeg jobber på, med rundt 800 elever, er det bekymringsfullt få som interesserer seg for idrett. Dette kan tyde på en større trend som begynner i barneårene, hvor mange mister interessen for sport før de i det hele tatt har fått sjansen til å utvikle seg.

Trenere som står i fristelsen av å utvikle talenter ser ofte bort fra at det å skape et godt miljø for alle deltagere er mer verdifullt enn å hente ut de beste spillene. Mange tilnærminger til trening vektlegger talentet til enkelte barn over det å legge et solid grunnlag for alle.

Barn skal ha rett til å være barn. Det er ofte de små øyeblikkene, som å score sitt første mål eller feire med vennene, som blir det viktigste i sport. Dette er erindringer som varer livet ut. Når barn blir presset til å prestere, kan det skape en negativ opplevelse som kan følge dem i årene som kommer.

Tenk deg øyeblikket når Dagny Mellgren scoret golden goal i OL. For mange barn er dette drømmen – å oppleve øyeblikk av suksess selv. Men det er viktig å huske at av de 15 000 norske fotballspillerne er det kun 1-2 som når landslagene. Realiteten som møter de fleste er knallhard.

Det norske idrettsmiljøet lider av en ukontrollert kollektiv inaktivitet blant barn som velger skjermene over idrettsanleggene. Dette må vi endre på. Vi kan ikke bare fokusere på talentutvikling; vi må sørge for at alle barn er inkludert, og at de får lov til å være unge.

Mange barn vil naturlig stilles overfor konkurranse, men det må ikke komme på bekostning av deres glede og helse. La oss fokusere på det som egentlig betyr noe – morsomme og meningsfulle opplevelser i idretten. La alle barn få muligheten til å skinne, uavhengig av talent, og kanskje vil vi en dag se at flere av dem faktisk når sine drømmer.