Den kontroversielle innvandringspolitikken har satt Giorgia Melonis regjering under lupen, men nå får hun uventet anerkjennelse.

I 2022 ble Giorgia Meloni valgt som Italias statsminister, og hun har siden da innført strenge tiltak for å håndtere migrasjonskrisen. Selv sosialdemokraten Keir Starmer, som nylig besøkte henne, ga henne ros for å ha redusert antall migranter som krysser Middelhavet med hele 64 prosent.

Ferske tall fra EU-agenturet Frontex viser at kun 41.250 har krysset fra januar til august i år, sammenlignet med 114.265 i samme periode i fjor. Dette er takket være Melonis tiltak, som nå vurderes som et eksempel av andre europeiske ledere.

Meloni er kjent for å samarbeide med Nord-Afrikanske nasjoner, og Italia har inngått omstridte avtaler med Tunisia for å forhindre migranter i å dra mot Europa. Problemet er alvorlig – menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer om alvorlige brudd på menneskerettighetene i disse landene, hvor migranter sendes tilbake i de mest umenneskelige forhold.

Menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International har uttrykt bekymring for at EU-pengene finansierer sikkerhetsstyrker i Tunisia som står bak mishandling av migranter. Ulike sistemer som utvikles, blant annet åpning av midlertidige asylsentre i Albania, vekker også sterke reaksjoner.

Starmer har uttrykt et ønske om å samarbeide tettere med Italia for å effektivisere avvisningen av asylsøkerne. I en tid hvor innvandringsdebatten er mer brennbar enn noensinne, har flere europeiske land, som Tyskland, innført strenge grensekontroller og fått innvandringsfiendtlige partier til å gjøre stor fremgang i valg.

Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) poengterer at dette vil uthule menneskerettighetene og gjør det vanskeligere for flyktninger å få sine rettigheter ivaretatt. Han advarer mot å implementere systemer som ekskluderer mennesker fra å søke beskyttelse de har krav på.

Til tross for at flere har stanset migrasjonen over Middelhavet, er det viktig å merke seg at antallet asylsøkere som kommer til Italia har økt, ifølge EUs asylbyråer. Den nest største gruppen som søker asyl er fra Peru, som kan reise til EU uten visum, og dette understreker at migrasjonsskapende faktorer fortsatt eksisterer.

Utviklingene i innvandringspolitikken blir nå nøye fulgt, ikke bare i Europa, men globalt, ettersom debatter om menneskerettigheter og ansvar for flyktninger fortsetter i høyeste grad.